TIL SØNNEN: Bjørg Thorhallsdottir klarte ikke å finne en barnebok som kunne forklare døden godt nok for sønnen hennes, etter at pappaen hans døde. Derfor tegnet og skrev hun sin egen. Illustrasjon fra boka.
TIL SØNNEN: Bjørg Thorhallsdottir klarte ikke å finne en barnebok som kunne forklare døden godt nok for sønnen hennes, etter at pappaen hans døde. Derfor tegnet og skrev hun sin egen. Illustrasjon fra boka.Vis mer

Dødsalvorlige barnebøker

Selvmord, drukning, foreldre som blir syke og dør.   Finnes det ingen grenser for hvor dystre dagens barnebøker kan bli?

||| Blant de mest populære barnebøkene i bokhandelen er det mye å gråte over. Søsken, foreldre og bestevenner må alle jevnlig bøte med livet i moderne barnefortellinger. Hvorfor er vi så glade i historier om død og fordervelse?

- Du kan si at det er dystre tema, men jeg mener at bøkene mine også handler om livet. Livet kan aldri forstås uten døden, sier Gaute Heivoll til Dagbladet.

Nylig kom han med sin andre bildebok i en serie på tre. Både «Båten mellom stjernene» og to år gamle «Himmelen bak huset» - illustrert av henholdsvis Line Halsnes og Øyvind Lauvdahl - har død og savn som sentrale tema. Begge har fått svært gode anmeldelser. Den første handler om lille Jon som har mistet moren sin. I den nye boka er Line alene i en robåt midt på natta når hun mister årene - men får uventet hjelp av sin døde bestefar.

- Det er ikke slik at jeg bevisst velger å ta opp et tema, men det er slike tema jeg hele tida sirkler rundt. Litt flåsete kan du si at død og kjærlighet er sentralt i hele mitt forfatterskap, sier Heivoll, som også har utgitt flere voksenbøker med forholdsvis tung tematikk - deriblant den kritikerroste «Før jeg brenner ned».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han synes ikke det er noe annerledes å skrive om død i barnebøkene sine, enn i voksenbøkene.

- Bare en gjør det bra, er det nesten ingen grenser for hva en forfatter kan skrive om. Dette er store og viktige tema som alle forholder seg til opp gjennom livet. Man skal ikke skjerme barn for dette, mener Heivoll.

KRITIKERROST: Gaute Heivoll har skrevet to kritikerroste barnebøker med død og savn som sentrale tema. Foto: Mathilde Helene Pettersen
KRITIKERROST: Gaute Heivoll har skrevet to kritikerroste barnebøker med død og savn som sentrale tema. Foto: Mathilde Helene Pettersen Vis mer

Men selv om døde foreldre og besteforeldre har preget barnekulturen helt siden folkeeventyrene, har bøker som handler eksplisitt om død og savn blitt vanlige først de siste 30 årene. I mange land er de fortsatt høyst kontroversielle.

- Det har vært en del tabuer i samfunnet i forhold til hva man kan snakke med barn om. Død var et av disse, sammen med sex og skilsmisser. Spesielt etter krigen mente mange at man skulle beskytte barn mot alvorlige ting, sier Irja Thorenfeldt, mangeårig forlagssjef for Aschehoug barn og ungdom.

Hun mener endringen kom parallelt med en økning og utvikling av nordisk barnelitteratur utover 70-tallet. Særlig én bok representerte et veiskille for mange. Astrid Lindgrens «Brødrene Løvehjerte» kom ut på norsk i 1973. Den beskriver hvordan to brødre døde og levde videre i en annen virkelighet. Boka ble anklaget for å oppfordre til selvmord, men har blitt stående som en litterær klassiker.

Likevel har barnebøker fortsatt å skape debatt. I 1986 ga Marit Kaldhol ut sin første barnebok, i samarbeid med illustratør Wenche Øyen. «Farvel, Rune» har siden har kommet ut i fem opplag og fått en rekke internasjonale priser. Bildeboka handler om ei jente som opplever at bestevennen drukner. Ikke alle syntes at dette var et tema som passet for små barn.

- Særlig i Tyskland fikk jeg høre det, og kanskje så vidt i Norge. Jeg har også hørt at enkelte barn ikke ville bli lest for fra boka, fordi de syntes den var for trist, sier Marit Kaldhol.

Hun tror det at det var et barn som døde, gjorde det vanskelig å svelge for mange. Det var og er vanligere med bøker om barn som mistet foreldre og besteforeldre.

TABU: Død var lenge et av tabuene i forhold til hva man kan snakke med barn om, mener forlagssjef Irja Thorenfeldt. Foto: ASCHEHOUG
TABU: Død var lenge et av tabuene i forhold til hva man kan snakke med barn om, mener forlagssjef Irja Thorenfeldt. Foto: ASCHEHOUG Vis mer

Men også Gaute Heivoll fikk reaksjoner på boka «Himmelen bak huset», da han lanserte boka i Polen.

- Der var det nærmest litt kontroversielt å skrive så eksplisitt om døden. Det kom veldig overraskende på meg, forteller han.

- Skandinavisk barnelitteratur har lenge vært modig og tatt opp ting som kan være vanskelig andre steder, sier Irja Thorenfeldt.

Hun tror at barnelitteraturen har vært med på å bryte ned en del tabuer i samfunnet. Nå er alt lov, til og med å behandle dette temaet uhøytidelig, mener hun, og trekker fram blant andre Arne Berggrens novellesamling «Frøken brenner» fra 1991, hvis tittel spiller direkte på bisettelsen til en lærer.

Vi kan også nevne Jan Chr. Næss' helt ferske bok «Teodor Sterk: En trist og blodig fortelling», som av forlaget blir omtalt som en «splatterkomedie» for 11-15-åringer.

- Men det vil alltid være en diskusjon i bøker for barn og ungdom om hvordan man skal behandle et så alvorlig tema, og særlig når det handler om selvmord, sier Thorenfeldt.

SKAPTE DEBATT: Marit Kaldhol skapte debatt med barneboka «Farvel, Rune», om en liten gutt som drukner. Foto: MARIA BØRJA
SKAPTE DEBATT: Marit Kaldhol skapte debatt med barneboka «Farvel, Rune», om en liten gutt som drukner. Foto: MARIA BØRJA Vis mer

- Der finnes det fortsatt en del tabuer, bekrefter Marit Kaldhol.

I sin nyeste ungdomsbok, «Søkeord: Ayotzintli», skriver hun om en ung gutt som tar sitt eget liv.

- Jeg skriver ikke for å grave meg ned i sorg, men heller for å avklare en del spørsmål, og finne måter å forsone seg med livet på. Det behøver ikke være tungt, mener hun.

Både Kaldhol og Heivoll har opplevd at bøkene deres har blitt benyttet i terapeutiske sammenhenger, på sykehus og i sorgarbeid. Mange har oppdaget at bøker kan være en døråpner til emner som er vanskelige å snakke om.

Kunstneren Bjørg Thorhallsdottir er blant dem. Hun bestemte seg selv for å lage en barnebok etter at mannen hennes døde. Da var sønnen deres to og et halvt år gammel, og hadde ikke noe begrep om døden. Thorhallsdottir tok ham med på biblioteket for å forklare det for ham.

- Vi lånte så mange bøker om døden at posen revnet på vei hjem. Men jeg klarte ikke å finne noen som kunne forklare det godt nok for ham. Enten var de barnebøker om voksnes sorg, og de syntes han var for triste. Andre handlet om døde marsvin. Dem klarte han ikke å relatere til sin egen pappa. Derfor begynte jeg å skrive min egen bok, forteller hun.

SKREV SELV: Bjørg Thorhallsdottir laget sin egen barnebok for å forklare døden for sønnen. Foto: KYRRE LIEN / SCANPIX
SKREV SELV: Bjørg Thorhallsdottir laget sin egen barnebok for å forklare døden for sønnen. Foto: KYRRE LIEN / SCANPIX Vis mer

«Pappaen min bor i himmelen» kom ut i fjor. Thorhallsdottir har fått utelukkende positive tilbakemeldinger, og hun er selv svært opptatt av viktigheten av å snakke med barn om dødsfall.

- Jeg tror at så lenge man kan snakke ærlig og åpent om ting, da blir det naturlig og skaper ikke angst. Når døden blir et tabu for barn, tror jeg det kan skape et vanskelig voksenliv. Jeg møter mange mennesker som forteller om slike erfaringer, sier hun.

Gaute Heivoll mener barnebøker kan gjøre tunge og vanskelige temaer mer håndfaste og begripelige.

- Det er mulig at barn har en større evne til å forsone seg med disse tingene. Barn har en forestillingsevne som de forholder seg lettere til enn det voksne gjør, sier han.

Marit Kaldhol berømmer dagens barnebokforfattere for å ha blitt mer ærlige. Bøkene har mer realistiske og usminkede skildringer av sykdomsforløp og dødsfall enn for noen år tilbake. Den største utfordringen, mener hun, er å ikke å unngå for dystre temaer. Derimot er det farlig å gjøre beskrivelsene for positive.

- Det finnes nok noen som gjør døden for vakker. Det er en fare, mener hun.

- Døden skal ikke i seg selv være noe å lengte etter for unge, friske personer.