Dot Allison

Bittersøt og majestetisk pop som tidvis er gåsehudframkallende. Ellers mye trendy tristesse.

Dot Allison frontet en gang kultyndlingene One Dove, en skotsk trio som rakk å gi ut en chill-out-klassiker før plateselskapsnonsens ødela bandets karriere. På egne - og tidligere alvorlig brukne - bein fortsetter Dots svale hyllest til det bittersøte. Trist, håpløs og episk balladeri koblet med en tidløs popattityde, gir vakker - tidvis nesten for korrekt vakker - musikk. Musikk som på sitt beste er bortimot genial pop. Bortimot, altså. For litt mange låter preges av en kjølig anonymitet, som gir «Afterglow» følelsen av hul tristesse. Det å framstå med en tilsynelatende kronisk hjertesorg lyder ofte mer interessant enn det motsatte. Dessverre ikke alltid på «Afterglow».