Dot Allison

Å behage er ikke å berøre.

CD: Ordet som best beskriver Dot Allison, er eterisk. Ikke noe nytt ved det akkurat, hun har vært luftig og utenomjordisk siden hun frontet triphop-bandet One Dove på midten av 1990-tallet. Dessverre er intetsigende ordet som best beskriver «Exaltation Of Larks», hennes tredje soloalbum.

Å løfte plata ut av sfæren for bakgrunnsmusikk, krever både full konsentrasjon og høyt volum, men med innsatsen kommer også oppdagelsen av at låtene ikke er sterke nok. Visst er musikken behagelig å lytte til – er det egentlig noen ganger akustisk lo-fi blandet med elektroniske elementer og sval vokal ikke er det? – men lite givende. Hadde de andre sporene tangert «M’Aidez Call» eller introen til «Alleluja», som er til forveksling lik Minnie Ripertons «Loving You», kunne utgivelsen kommet opp på nivå med forgjengeren «We Are Science». Det gjør den ikke.