Down

Seigt, men semigromt, fra metal-supergruppe.

Styrtrike heavy metal-freaks må ha noe å finne på i fritida. Philip Anselmo, sørstatsvokalisten i texasråtassbandet Pantera, har lenge puslet med Down, ei rein heavy metal-supergruppe. Sju år etter debutalbumet «NOLA» har Anselmo isolert seg på sin utpreget kosete farm, Nodferatu's Lair, langt ute på den mørke bygda i Louisiana, sammen med Pepper Keenan fra Corrosion Of Conformity, Jimmy Bower og Kirk Windstein fra Crowbar og Pantera-kollega Rex Brown. De har låst seg inne på låven med masse marihuana og et sug etter å spille den musikken de synes er fetest i hele verden. Med andre ord sterkt Sabbath-inspirert, bluesgyngende og upretensiøs metal. Dette er sørstatsvarianten av stonerrock: en blytung jam i et sumplandskap. Men på tross av god kjemi og at de flyter på sin musikalitet, mangler det mye på at «Down II» er ei spennende skive. Låtskrivinga er tomgangspreget, og både riff og grooves framstår som forslitte i ei tid der det er helt ålreit å dunke ut retro-metal. Men kvalitetsfritid resulterer ikke automatisk i kvalitetsskiver. Til det er «Down II» litt for opplagt.