Dr. Stian

Da Ralph Bernstein var ti år, var det stas å være «Stian med sekken». At serien kom i reprise mens han gikk på ungdomsskolen var ikke like stilig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Egentlig skulle «Stian med sekken» hete Nils, men da sa Ralph stopp. Det var ille nok at han måtte ha parykk med blonde englekrøller.

- Det var kusinene mine, Sidsel og Mona Levin, som sto bak serien. Den skulle jo være for norske barn, og da måtte jeg være blond, forteller mørke Ralph.

Vi har sporet ham opp i SINTEF's lokaler i Oslo, hvor han er forskningssjef på institutt for elektronikk og kybernetikk, avdeling for mikrosystemer. Her er det dårlig med glamour for en tidligere TV-stjerne.

- Men det er faktisk merkelig hvor ofte jeg blir minnet på serien. Den må ha gjort inntrykk på ganske mange, tror Ralph.

Ikke så rart, kanskje. Den gangen på tidlig 70-tall var tida mellom 18.00 og 18.30 hellig. Man gikk bare ikke glipp av Barne-TV.

Det ble laget til sammen ti episoder av «Stian med sekken». Fem i 1969, og fem til i 1971.

Hver episode startet med at Stian og Sidsel møttes på en benk og sang «Eventyrbrillesangen». Så dro de til til et fremmed land som ble presentert med en real dose 70-tallspedagogikk. Meninga var å fylle sekken med lokale sanger før de dro hjem igjen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer