Dr. Stian

Da Ralph Bernstein var ti år, var det stas å være «Stian med sekken». At serien kom i reprise mens han gikk på ungdomsskolen var ikke like stilig.

Egentlig skulle «Stian med sekken» hete Nils, men da sa Ralph stopp. Det var ille nok at han måtte ha parykk med blonde englekrøller.

- Det var kusinene mine, Sidsel og Mona Levin, som sto bak serien. Den skulle jo være for norske barn, og da måtte jeg være blond, forteller mørke Ralph.

Vi har sporet ham opp i SINTEF's lokaler i Oslo, hvor han er forskningssjef på institutt for elektronikk og kybernetikk, avdeling for mikrosystemer. Her er det dårlig med glamour for en tidligere TV-stjerne.

- Men det er faktisk merkelig hvor ofte jeg blir minnet på serien. Den må ha gjort inntrykk på ganske mange, tror Ralph.

Ikke så rart, kanskje. Den gangen på tidlig 70-tall var tida mellom 18.00 og 18.30 hellig. Man gikk bare ikke glipp av Barne-TV.

Det ble laget til sammen ti episoder av «Stian med sekken». Fem i 1969, og fem til i 1971.

Hver episode startet med at Stian og Sidsel møttes på en benk og sang «Eventyrbrillesangen». Så dro de til til et fremmed land som ble presentert med en real dose 70-tallspedagogikk. Meninga var å fylle sekken med lokale sanger før de dro hjem igjen.

- Jeg hadde det veldig gøy, jeg. Jeg drev en del med teater ved siden av skolen, og syntes det var morsomt å få være med og lage Barne-TV.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter at TV-serien var ferdig, ble en bearbeidet versjon satt opp på Centralteatret i Oslo. Ralph pendlet fra Bærum til byen etter skolen, og spilte Stian 50 ganger før det var slutt.

- «Stian med sekken» var nok litt prektig sammenlignet med dagens barne-TV. De fleste syntes TV-serien var forferdelig dårlig, avslører Ralph.

Han er pappa til Jonas (9), Jacob (3) og Hannah (8 uker), og følger med på det som tilbys smårollingene på 90-tallet.

- Særlig NRK har mye bra. Ellers er det mye dårlig som sendes på alle disse kanalene, synes han.

Da «Stian med sekken» ble sendt i reprise, gikk Ralph på ungdomsskolen.

- Det var jo litt krise, da. Det var ikke så kult lenger å bli kalt Stian da jeg ble 13-14 år. Jeg hadde vel ikke det helt store draget på fest og sånn, minnes Ralph lattermildt.

Han har bodd ti år i Trondheim, og tok doktorgraden i fysikk i overflatestudier av halvledermaterialer(!). Men teaterinteressen er ikke helt lagt på hylla.

- Vi har satt opp flere helaftens revyer her på SINTEF, hvor jeg har skrevet manus og spilt. I Trondheim var jeg både skuepiller og satt i forfatterkollegiet til UKA på Studentersamfundet, forteller han.

Men heltidsskuepiller har han aldri vurdert å bli.

- Det er ikke alltid talentet står i samsvar med interessen. Jeg trives som amatør, jeg, sier han nøkternt.

Han foretrekker en støvfri tilværelse bak laboratoriets glassvegger framfor den dramatiske lidenskapen på scenen. Tror vi. Helt til vi spør hva det egentlig er de produserer i disse mystiske omgivelsene.
- Følere, svarer Ralph.
Visste vi det ikke.

STØVFRITT: Ralf Bernstein i sin nye karriere som støvfri forsker på SINTEF.