Drabantbyen våkner

Den spesielle Oslo-kulturen har omsider fått sine fortolkere blant samtidens forfattere. Eller kanskje jeg skulle si: De forskjellige Oslo-kulturene. For som alle større byer er Oslo en samling «bygder», hver med sitt begrensede territorium, hver med sine geografiske særtrekk, sitt befolkningsmønter, nærings-grunnlag og språk, sine tradisjoner og sin folklore.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

I løpet av få år har vi fått Dag Solstads rekonstruksjoner av miljøet rundt Grünerløkka, Karsten Aalnæs har erindret fra sin oppvekst på Kampen, Jan Carlsen har tatt for seg Torshov og Jan Erik Vold startet vel det hele ved å sykle omkring på Briskeby.

Selv Jon Michelet svinger innom heimstaddiktningen når heltene hans vinger innom Ullern/Bestum-traktene.

  •  Det spesielle med det miljøet Tove Nilsen skildrer i sin nye roman «Skyskraperengler», drabantbymiljøet eller nærmere bestemt miljøet på Bøler, er at dette er en del av den ferskeste tilvekst til Oslo-kulturen. Drabantbyen som bokform er et etterkrigsfenomen i vårt land, og selv om drabantbytilværelsen etterhvert definerer svært mange menneskers liv, er det først nå at den første generasjon unger som vokste opp i de første drabantbyene er blitt så store at de kan se tilbake på drabantbyen som et autentisk bakgrunnsmiljø, vurdere den, beskrive den og forstå den innenfra.

Tove Nilsen går da også tilbake til sine barndomsopplevelser i denne boka. Sammen med to venninner, Rita og Siri, opplever 11-årige Tove det merkelige og vekslende livet i høyblokkene hvor alle er innflyttere fra de forskjelligste kanter med den forskjelligste bakgrunn, de forskjelligste håp for framtida og nå må de finne ut av et usikkert samkvem i en kjempemessig betongby, slengt på måfå inn i de ulendte skogstraktene øst for Oslo. Og leseren aner gjennom jentenes fnisende småfrekke innsikt i naboers ulike yrkesliv, selskapsliv og privatliv hvilket brutalt sosialt eksperiment drabantbyen er: Mennesker revet ut av sin sammenheng og slengt sammen i arkitektoniske nødløsninger, innstilt på en kvantitetsproblematikk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer