Dragenes herre

Sverd, drager og magi. Fantasyepos på det jevne.

FILM: Fjernt borte, for lenge siden, voktet dragerytterne det fantastiske landet Alagaësia. Dragene ga sine ryttere magiske krefter og ondskap var fordrevet fra landet. Så en dag snudde dragerytteren Galbatorix seg mot dem alle og utryddet dragerytterordenen. Nå styrer han landet med jernhånd og ondskap.

Dødninger og orker

Det er umulig å ikke sammenlikne «Eragon» med «Ringenes herre». Landet Alagaësia er styrt av en ond enehersker, som igjen styrer en ond trollmann, som igjen har rekruttert en armé av orkélignende bad guys og dødninger til å jakte på den ene ring, eh nei, vent nå litt, den ene dragerytter og hans prrrrecious.

Dragerytteren Eragon, en ung mann på 17 somrer, er i utgangspunktet en landsens gutt som fekter med tresverd og går på ekspedisjoner i sitt lokale shire . En dag finner han en blå stein i skogen, en stein som viser seg å være et drageegg røvet fra den onde eneherskerens hule. Dragen har ligget i egget i mange år, men når den enser Eragons nærvær kakker den seg ut. Eragon, eller var det Frodo, har nemlig slikt eit rent eit hjarte og sammen kan de atter en gang samle de gode kreftene i landet og ta opp kampen mot ondskapen.

Karisma for to

«Eragon» er årets magiske fantasyepos for unge - de kommer stadig oftere, gjør de ikke?

Verden er frodig og grønn, språket er delvis alvisk, man kjemper med sverd, og ære og trohet er de viktigste ingredienser.

Filmen er basert på ei bok skrevet av en amerikansk femtenåring - et lite eventyr i seg selv - og kanskje er det derfor historien føles mangelfull. Den etablerer ikke figurene eller historien godt nok - manglende mystifisering og dybde, er stikkordene.

Dragenes herre

Eragon, spilt av 19 år gamle Edward Speelers, gjør bare en halvbra debut, men Heldigvis spiller han mot britiske Jeremy Irons, som figurerer som læremester og fordrukken dragerytter, og han har karisma nok for dem begge.

Økt dragefokus

«Eragon» inneholder en håndfull fantastiske scener, malerisk natur, spennende magi og ikke minst en meget likandes drage, som både er godt laget og sjarmerende. Dette gjør filmen lett å like.

For på tross av at «Eragon» hovedsakelig påminner oss om hvor utrolig bra «Ringenes herre»-trilogien er, så er dette 100 minutter lettfattelig og god underholdning.

Jeg forventer ingen køer utenfor Colosseum, men jeg forventer oppglødde 14-åringer og økt dragefokus romjula igjennom.