MELDTE SEG UT: Varaordfører i Bergen, Marita Moltu, meldte seg i dag ut av KrF etter lenger tids bråk. Her fra valgkampen i 2015, da Moltu var KrFs ordførerkandidat. Foto: Øistein Norum Monsen
MELDTE SEG UT: Varaordfører i Bergen, Marita Moltu, meldte seg i dag ut av KrF etter lenger tids bråk. Her fra valgkampen i 2015, da Moltu var KrFs ordførerkandidat. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Varaordføreren i Bergen melder seg ut av KrF:

Drama i Bergen, nok en gang

Sammenliknet med resten av de bemerkelsesverdige krisesituasjonene de siste årene, er dagens utmelding først og fremst bemerkelsesverdig, ikke krise.

Kommentar

«Inspirerer De Kristne» var overskriften i Vårt Land lørdag to uker tilbake. I forbindelse med årsmøtet i Partiet De Kristne Sogn og Fjordane skulle daværende KrF-topp og varaordfører i Bergen, Marita Moltu, holde foredrag om barnevernet.

«Litt spesielt», sa finansbyråd i Bergen Dag Inge Ulstein til samme avis. «Jeg legger ikke skjul på at jeg er litt overrasket», la nyvalgt fylkesleder i Hordaland KrF Dag Sele til. På Facebook svarte Moltu med «Latterlig reaksjon!».

Nå, to uker seinere, er den kontroversielle varaordføreren ferdig i KrF, og byrådet i Bergen har mistet sitt ett mandat sterke flertall. Det må nå enten ta inn et nytt parti i koalisjonen eller styre i mindretall fra sak til sak fram til kommunevalget om 18 måneder.

For offentligheten er varaordfører Moltu kanskje mest kjent for å i 2015 ha vært favoritten til å overta ordførerkjedet etter Trude Drevland, da hun i valgkampen vakte oppmerksomhet da hun fortalte TV 2 om at hun taler i tunger, tror på helbredelse og er mot kirkelig vielse av homofile.

At hun etter valget også nektet å svare BA om homofili er synd og om det kan «helbredes» ved bønn, gjorde at begeret ble fullt for mange, ikke minst blant de framtidige samarbeidspartnerne i Arbeiderpartiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter forhandlingene mellom Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti endte Arbeiderpartiet opp med ordførerkjedet, mens Moltu måtte nøye seg med posisjonen som varaordfører, et kandidatur som også ble høylytt utfordret av opposisjonen da bystyret behandlet saken.

Siden den gang har den tidligere gruppelederen markert seg som en del av den indre opposisjonen til «byråds-KrF» i flere saker, som i en betent sak om gransking av barnevernet og da byrådet gikk inn for å søke Europride.

Mens partiets byråder, med finansbyråd Dag Inge Ulstein i spissen, har flyttet Bergenspartiet i liberal retning, har Moltu vært en representant for partiets konservative fløy.

Også Moltus mann, tidligere KrF-byråd Tomas Moltu, var inntil nylig en betydelig skikkelse i denne fløyen. I 2016 meldte han seg derimot ut, og inn i utfordrerpartiet De Kristne, hvor han i fjor ble førstekandidat i Hordaland.

At Marita Moltu før eller siden ville følge i ektemannens fotspor, helt eller delvis, har mer eller mindre ligget i kortene siden da. Den siste tidens rabalder rundt foredraget i Sogn og Fjordane var bare dråpen som fikk begeret til å renne over, som Moltu også selv understreker overfor BT.

Det kan virke som byrådet derfor også har tatt sine forholdsregler. Mens Moltu har stemte mot eget byråd flere ganger, har byrådet allerede et budsjettsamarbeid med Senterpartiet på plass, og har også hatt Miljøpartiet de Grønne med på én budsjettenighet. Om byrådet hadde Moltu eller neste bystyreperiode i tankene da de gjorde det vites ikke, men hendig har det uansett vært.

Med andre ord er det ikke så alvorlig som det ser ut for byrådet, å nå miste flertallet. Sammenliknet med resten av de bemerkelsesverdige krisesituasjonene i Bergenspolitikken de siste årene, er dagens utmelding først og fremst bemerkelsesverdig, ikke krise.

I tillegg til å ha inkludert opposisjonen i brede flertall om budsjettet, har byrådspartiene også allerede fått unna en del av de vanskeligste kompromissene fra byrådsplattformen og andre vanskelige saker denne bystyreperioden.

Den sannsynlige budsjettpartneren i Senterpartiet vil selvsagt stille heftigere krav nå som det er reell vippemakt inne i bildet, men vil neppe felle byrådet med det første. Den største utfordringen i mindretall møter byrådet først i valgkampen neste år. Da skal den relativt utradisjonelle samarbeidskonstellasjonen Ap/KrF/Venstre gjenvelges.

Det har lenge vært ventet at det kom til å bli vanskelig uten å få med enda et parti i koalisjonen. Siden 2015 har Bergens Tidendes målinger gitt de tre partiene 29, 33, 30 og 32 mandater, mens det kreves 34 for flertall.

Det svekker KrF og Venstre, som allerede har måttet forsvare samarbeid mot venstre. Men også Arbeiderpartiet, som ønsker å holde på mange av Høyre-velgerne de vant sist. Alle tre partiene vil være avhengige av å sannsynliggjøre et alternativ som framstår styringsdyktig og ikke for venstreorienterte.

Med 18 måneder i mindretall, vil inntrykket av et konstellasjon uten garantert flertall få tid til å feste seg hos velgerne, også selv om et samarbeid med Sp skulle fungere nå. Etter valget er det langt fra sikkert at et samarbeid med Senterpartiet blir nok, særlig med tanke på Arbeiderpartiets utvikling nasjonalt siden forrige BT-måling i mars i fjor.

Verst blir det likevel for Bergen KrF selv, som nå mister den fremste representanten for den konservative høyresiden i partiet. Velger Marita Moltu å melde seg inn i De Kristne, vil hun og mannen kunne stille som slagkraftig duo på toppen av bystyrelisten neste år. Med bredt nettverk og profilerte posisjoner, Marita som varaordfører i 18 måneder til, snakker flere om at ekteparet kan stjele en god del stemmer fra KrF, og kanskje et mandat eller to.

Det vil i så fall være et dobbelt tap for KrF. Ikke bare vil partiet tape velgere, men det vil også bli et eksempel på hvordan De Kristne kan være en plattform hvor dem som er uenig med partiets linje, lokalt eller sentralt, kan etablere seg for seg selv som et selvstendig alternativ. Det vil være mildt sagt kompliserende for et allerede rådvilt parti.

At de har havnet i denne situasjonen, må Bergen KrF først og fremst takke seg selv for. Moltu, som var gruppeleder i bystyret mellom 2011 og 2015, ble forbigått da finansbyråd Ulstein ble førstekandidat i 2015, og da hun verken ble ordfører eller byråd samme år, mens Trygve Birkeland overtok som gruppeleder.

Noe av disse prioriteringene skyldes selvsagt uenighet om politikk og retning, og at Moltu ikke har hatt flertallet i partiet med seg. Men hvor berettiget hennes frustrasjon over partiets retning og egen posisjon og behandling har vært, er ikke det saken.

For det er fortsatt et betydelige antall i partiet som i ulik grad deler Moltus skepsis mot samarbeid mot venstre. Disse har Bergen KrF åpenbart ikke klart å gjøre fornøyd. At varaordfører Marita Moltu nå forlater Bergen KrF, blottlegger et parti som ikke har klart å samle seg godt nok rundt byrådsprosjektet de har forpliktet seg til. Det kan koste både partiet og byrådet neste høst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook