Drama laget med lidenskap

«Artemisia» er filmen om 1600-tallets store kvinnelige maler, med etternavn Gentileschi. Den er blitt et praktfullt skue og en spennende beretning om en uvanlig person.

Regissørens fascinasjon for sitt objekt er tydelig. Hun må da også ha vært noe helt for seg selv, en kvinne som malte med stor kraft og tydelig identitet til sitt kjønn i en epoke da kvinner holdt kjeft og gjorde som menn sa. I dette tilfellet: Som far sa. Gentileschis far, Orazio, var også maler, og selv om han så sin datters talent, holdt han også på å ødelegge det, skal vi tro filmen.

Kvinnebedårer

«Artemisia» er et stort anlagt romantisk drama, såvel som kostymefilm og biografi.
Historien utspiller seg i årene rundt 1610, da maleren (Valentina Cervi) var 17 år og utelukkende oppslukt av å utvikle sin kunst. Mannen som kan hjelpe henne er Agostino Tassi (Miki Manojlovic), levemann og kvinnebedårer, både kunstnerisk partner og konkurrent til far Orazio (Michel Serrault). Tassi går motvillig med på å ta Artemisia i lære. De konsentrerer seg etter hvert like mye om hverandre som om kunsten. Når far oppdager forholdet, tar han forføreren til retten.

Amerikansk sensur

Agnes Merlets film er laget med like mye lidenskap som den viser. De erotiske scenene har fått den amerikanske sensuren til å jobbe overtid, men filmen er først og fremst et kraftfullt og vakkert kvinneportrett med en fengslende historie. Merlet lærer oss også atskillig om et kunstnermiljø som i stor grad var håndverkere på oppdrag fra kirken.

Velspilt på alle plan, dette. En film som sitter lenge i minnet.