Dramaet om Thorbjørn

«Jeg forstår ikke politikken! Den gaves oss som frihet til å skape den største form for menneskekjærlighet, og så gjør vi den til den hatefulleste menneskejakt.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
  • Dette er ikke sagt om Thorbjørn Jagland, men av Tora Parsberg i Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill «Paul Lange og Tora Parsberg» fra 1898. Hadde Bjørnson evnen til å se 100 år fram i tid? Om halvannen uke har Nationaltheatret premiere på nettopp «Paul Lange og Tora Parsberg».

Skuespillet handler om brutaliteten i politikken. Paul Lange er en svak og vankelmodig politiker som i en lojalitetskonflikt svikter sine meningsfeller. For dette blir han forfulgt og spottet. Bare en står ham bi, hans kloke og varmhjertede venninne Tora Parsberg. Hun ser noe vakkert og hudløst i hans svakhet. I hennes øyne gjør dette ham ekstra velegnet som politiker.

  • Modellen er Ole Richter, norsk statsminister i Stockholm fram til 1884. Offentliggjøring av et brev i en Bjørnson-feide satte ham i et uheldig lys. Saken endte med at Richter tok sitt eget liv.
  • Selve handlingen og den historiske bakgrunnen er ikke relevant til dagens drama, men noen av refleksjonene over det politiske liv kunne vært gjort i dag. Når Thorbjørn Jagland sier at han ikke har hatt arbeidsro de siste tre årene, så er det drama og litterær schwung over det. Hvorfor kan ikke en norsk dramatiker skrive om dette?
  • Jon Fosse har jo ofte skikkelser som uttaler seg litt stakkato og uklart. De behøver jo ikke alltid å sitte inne i ei lita stue på et utskjær. Arbeiderpartiets kontor, grupperom og bakrom kan romme drama vel så mye.
  • Tenk hvilket råstoff. Her er mannen som seiler inn på en bølge av velvilje, før alt begynner å gå galt. Som en Don Quijote rir han ut på sitt oppdrag, slåss til høyre og venstre - uten helt å vite mot hvem og hvorfor det går galt.

Etter hvert går historien i retning av Elias Rukla i Dag Solstads roman «Genanse og verdighet». Rukla er en ekte engasjert norsklærer som vil snakke om Ibsen og «Vildanden», mens elevene misforstår, skjønner ikke viktigheten og vil heller høre på walkman.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer