Dramaet om Thorbjørn

«Jeg forstår ikke politikken! Den gaves oss som frihet til å skape den største form for menneskekjærlighet, og så gjør vi den til den hatefulleste menneskejakt.»

  • Dette er ikke sagt om Thorbjørn Jagland, men av Tora Parsberg i Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill «Paul Lange og Tora Parsberg» fra 1898. Hadde Bjørnson evnen til å se 100 år fram i tid? Om halvannen uke har Nationaltheatret premiere på nettopp «Paul Lange og Tora Parsberg».

Skuespillet handler om brutaliteten i politikken. Paul Lange er en svak og vankelmodig politiker som i en lojalitetskonflikt svikter sine meningsfeller. For dette blir han forfulgt og spottet. Bare en står ham bi, hans kloke og varmhjertede venninne Tora Parsberg. Hun ser noe vakkert og hudløst i hans svakhet. I hennes øyne gjør dette ham ekstra velegnet som politiker.

  • Modellen er Ole Richter, norsk statsminister i Stockholm fram til 1884. Offentliggjøring av et brev i en Bjørnson-feide satte ham i et uheldig lys. Saken endte med at Richter tok sitt eget liv.
  • Selve handlingen og den historiske bakgrunnen er ikke relevant til dagens drama, men noen av refleksjonene over det politiske liv kunne vært gjort i dag. Når Thorbjørn Jagland sier at han ikke har hatt arbeidsro de siste tre årene, så er det drama og litterær schwung over det. Hvorfor kan ikke en norsk dramatiker skrive om dette?
  • Jon Fosse har jo ofte skikkelser som uttaler seg litt stakkato og uklart. De behøver jo ikke alltid å sitte inne i ei lita stue på et utskjær. Arbeiderpartiets kontor, grupperom og bakrom kan romme drama vel så mye.
  • Tenk hvilket råstoff. Her er mannen som seiler inn på en bølge av velvilje, før alt begynner å gå galt. Som en Don Quijote rir han ut på sitt oppdrag, slåss til høyre og venstre - uten helt å vite mot hvem og hvorfor det går galt.

Etter hvert går historien i retning av Elias Rukla i Dag Solstads roman «Genanse og verdighet». Rukla er en ekte engasjert norsklærer som vil snakke om Ibsen og «Vildanden», mens elevene misforstår, skjønner ikke viktigheten og vil heller høre på walkman.

  • Det var godt Jagland trakk seg nå. Neste litterære skikkelse for hans vedkommende hadde blitt Ole Brumms venn Tussi - det fatalistiske eselet som er overbevist om at alt alltid kommer til å gå galt.

Men hvem skriver skuespillet?