IKKE RIKTIG: Tidligere denne uken opphevet Klima- og miljødepartementet fredningen av museumsinteriøret i andre og tredje etasje i Geologisk museum, på grunn av en saksbehandlingsfeil hos Riksantikvaren. Nå sier jusprofessor at denne opphevingen ikke kan være riktig. FOTO: Naturhistorisk museum
IKKE RIKTIG: Tidligere denne uken opphevet Klima- og miljødepartementet fredningen av museumsinteriøret i andre og tredje etasje i Geologisk museum, på grunn av en saksbehandlingsfeil hos Riksantikvaren. Nå sier jusprofessor at denne opphevingen ikke kan være riktig. FOTO: Naturhistorisk museumVis mer

Dramatikk på Geologisk museum. Interiør fratas fredning: - Kan ikke være riktig

Jusprofessor reagerer på departementets vedtak.

(Dagbladet): Denne uken opphevet Klima- og miljødepartementet fredningen av interiøret i andre og tredje etasje ved Geologisk Museum i Oslo, fordi Riksantikvaren hadde gjort en saksbehandlingsfeil. Museet beskrives som et av de best bevarte eldre museene i landet, og Fortidsminneforeningen mener det er en skandale at det sjeldne interiøret ikke lenger er vernet.

Nå sier Johan Aulstad, professor ved juridisk fakultet og leder av forskningsgruppen for forvaltningsrett ved Universitetet i Tromsø, at vedtaket til departementet ikke kan være riktig.

- For meg ser det ut som departementet begrunner sin avgjørelse om å oppheve fredningen, med at Riksantikvaren hadde inngått en forhåndsavtale hvor de forpliktet seg til ikke å frede inventaret. Departementet ser videre ut til å mene at denne avtalen innskrenket Riksantikvarens kompetanse, slik at Riksantikvaren ikke lenger hadde adgang til å frede inventaret. Jeg mener dette ikke er riktig, fordi Høyesterett har stilt seg avvisende til å godta avtaler om fremtidig myndighetsutøvelse, sier Aulstad.

Gjorde forhåndsavtale

Det er Naturhistorisk museum, som ligger under Universitetet i Oslo, som eier Geologisk museum. Før museet ble fredet i 2014, inngikk Riksantikvaren og Naturhistorisk museum en avtale seg imellom, om at de kunne ta ut deler av interiøret fra Geologisk museum og lagre det et annet sted.

Aulstad forklarer at dette kan betegnes som en avtale om «fremtidig myndighetsutøvelse». Han legger til at det ikke finnes en eneste Høyesterettsavgjørelse hvor retten har lagt til grunn at en avtale om fremtidig myndighetsutøvelse innskrenker vedtakskompetansen til forvaltningsorganet som inngikk avtalen.

- Jeg mener departementet sliter litt med selve begrunnelsen for at fredningsvedtaket er ugyldig, sier han.

Riksantikvaren har forklart at de var rådgiver for Naturhistorisk Museum fra 2011, mens museet planla en modernisering av Geologisk museum. De forklarer at avtalen ble gjort i forbindelse med denne planleggingsprosessen.

Forstår ikke konklusjonen

Grunnen til at Klima- og miljødepartementet kom frem til at fredningen av interiøret var ugyldig, var at de mente Riksantikvaren hadde brukt forvaltningsmyndigheten sin til å diskutere løsninger for museet, når de gjorde en avtale før fredningsvedtaket ble fattet.

Siden vedtaket om fredningen ikke gjenspeiler den avtalen Riksantikvaren og museet var blitt enige om, konkluderte departementet med at denne delen av fredningsvedtaket var ugyldig.

Dette er en konklusjon Aulstad ikke forstår hvordan de har kommet frem til.

- Hvis forvaltningen, i dette tilfellet Riksantikvaren, har formulert vedtaket feil, er det synd for forvaltningen. Da må de enten omgjøre vedtaket, eller treffe en dispensasjon, sier Aulstad.

- Departementet sier at vedtaket er ugyldig på grunn av en intern avtale, men en intern avtale kan neppe anses som en ugyldighetsgrunn, legger han til.

Riksantikvaren ga dispensasjon fra fredningen for det interiøret som de tidligere hadde avtalt at Naturhistorisk museum kunne ta ut av bygget, og lagre et annet sted. Riksantikvaren har bekreftet overfor Dagbladet at de aldri mottok noen formell søknad om dispensasjon, selv om det er krav om dette for å kunne gjøre endringer på fredede bygg. De sier at dette henger sammen med at fredningsvedtaket kom midt i en moderniseringsprosess, hvor Riksantikvaren var rådgiver.

FREDET: Geologisk Museum, som nå kalles «Brøggers hus», ble bygget mellom 1911 og 1917. Interiøret er bevart slik det da var bygget var nytt. FOTO: Naturhistorisk museum
FREDET: Geologisk Museum, som nå kalles «Brøggers hus», ble bygget mellom 1911 og 1917. Interiøret er bevart slik det da var bygget var nytt. FOTO: Naturhistorisk museum Vis mer

- Vesentlige betenkeligheter

Det er eiendomsavdelingen ved Universitetet i Oslo som håndterer prosessen på vegne av Naturhistorisk Museum.

- Hvorfor ble det ikke sendt en formell søknad?

- Det har vært en rekke møter med Riksantikvaren og så oppsummerer de med at vi får den dispensasjonen. Det har ikke vært en eksplisitt søknad, såvidt jeg forstår det, men dette har vært en del av en større prosess, sier John Skogen, eiendomsdirektør ved Universitetet i Oslo.

Professor Johan Aulstad forklarer at Høyesterett har gitt uttrykk for at det knytter seg vesentlige betenkeligheter ved å godta avtaler om fremtidig myndighetsutøvelse, som den avtalen Riksantikvaren inngikk med Naturhistorisk museum.

- Å gjøre en slik forhåndsavtale er ikke kurant. En av grunnene til at Høyesterett har stilt seg avvisende til å godta avtaler hvor forvaltningen gir løfter om å treffe et bestemt vedtak i fremtiden, er at forholdene kan endre seg fra det tidspunkt avtalen ble inngått, og til tidspunktet hvor det bindende vedtaket fattes, sier Aulstad.

Skjult for utenforstående

Han mener også det er betenkelig å inngå slike forhåndsavtaler, fordi utenforstående ikke får mulighet til å delta i prosessen, og for eksempel klage på vedtaket.

- I denne saken behandler departementet denne avtalen som om det var et endelig bindende vedtak som innskrenker Riksantikvarens kompetanse. Det ble imidlertid ikke gitt noen begrunnelse for avtalen i samsvar med reglene i forvaltningsloven, og Fortidsminneforeningen fikk ikke mulighet til å påklage avtalen i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Denne fremgangsmåten setter med andre ord Fortidsminneforeningen helt på sidelinjen, sier Aulstad.

Klima- og miljødepartementet ønsker ikke å kommentere saken.

Ifølge Apollon, Universitetet i Oslos populærvitenskaplige forskningsmagasin, regnes bygningen som et av de aller best bevarte eldre museene i Norge.