HUSET SPREKKER: Interiør fra Nationaltheatret.
HUSET SPREKKER: Interiør fra Nationaltheatret.Vis mer

Nationaltheatret

Dramatisk forfall på Nationaltheatret

Byggets forfatning er et illevarslende termometer på Norges kulturpolitiske tilstand.

Meninger

Det varsles om drama på Nationaltheatret. Denne gangen handler det ikke om dramatikken som blomstrer på landets hovedscene, men om urovekkende tilstander utenfor selve bygget. Der er gesimser og fasader polstret med plast og fiberplater. Helt nødvendig nødsikring hindrer at forbipasserende i Oslos gater får murstein, deler av statuer og andre løse bygningsdeler i hodet. Denne nødsikringen må stå fram til 2020. Først da kan den etterlengtede rehabiliteringen og modernisering av Nationaltheatret starte.

I et innlegg i Dagbladet i går påpekte jurist og teaterviter Kaare Stang at Nationaltheatrets forfatning er et illevarslende termometer på Norges kulturpolitiske tilstand. Det er ikke vanskelig å være enig i at den stemoderlige behandlingen av landets hovedscene er en hån. Mens det reises nye og prangende kulturbygg i Bjørvika og på Vestbanen til milliarder, lar de ansvarlige politikere våre historiske signalbygg bokstavelig talt falle fra hverandre. Nationaltheatret fra 1899 er arkitekt Henrik Bulls mest sentrale bygg. Både fasaden og teatersalen ble fredet i 1983. Framfor luftige forslag om å etablere en norsk kulturkanon, bør regjeringspartiene snarere trå til og redde håndfaste kulturobjekter fra å forvitre.

Kulturdepartementet har i flere år hatt tilgang på grundige analyser og informasjon om behovet for vedlikehold av Nationaltheatret. Fra 2006 har det vært utført flere tilstandsvurderinger av bygningen, som alle har påpekt enorme behov. I en vurdering fra 2010 ble det varslet om at byggets tilstand utgjorde en fare for liv og helse. Da ble det utført hasteløsninger for at vann ikke kunne renne inn. Det ble uttrykt at det kun var en nødsikring som skulle holde i noen år i påvente av den store rehabiliteringen. Sju år er gått, og den er ennå ikke igangsatt.

Synet som møter forbipasserende folk og stortingsrepresentanter i Stortingsgata i Oslo er en kraftig påminnelse om at nå haster det. Det haster å stanse forfallet. Det haster å bestemme en endelig tidsplan for rehabilitering. Det haster å vedta en arkitektonisk løsning som tilfredsstiller behovet for teaterteknisk modernisering. I forbindelse med bygging av NSB-tunnel på 1990-tallet foreslo daværende teatersjef Ellen Horn å utvide teatrets rombehov ved å bygge nye scene og publikumsareal under bakkenivå. Jernbaneverket tilbød teknisk hjelp for en «billig penge», men finansieringen uteble. En slik underjordisk utvidelse er en løsning som viser nødvendig respekt for det historiske signalbygget. Nå må de ansvarlige politikere ta ansvar.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook