Dramatisk og frodig gresk tragikomedie

Svensk-greker med roman om den etniske rensingen av Smyrna.

Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

• Les Fredrik Wandrups intervju med Aris Fioretos her.

BOKANMELDELSE: «Den siste greker» er frustrerende lesning. Den består av et utall gode - dels fantastiske - episoder: tragikomiske, dramatiske, sødmefylte og frodige fortellinger som også sier mye om Hellas i forrige århundre.

På flukt
Jeg må likevel innrømme at jeg slet med å komme inn i fortellingen. Årsaken er de mange episke krumspring forfatteren foretar i boka, som også skildrer Tyrkia på slutten av attenhundretallet, og den lille svenske byen Bromölla i 60-åra.

Et nav i romanen er tyrkernes etniske rensing av Smyrna under den gresk-tyrkiske krig i 1922. Da ble hundre tusen grekere drevet på flukt, og jaget til et hjemland de ikke kjente. Mange døde under kampene, enda flere under flukten. Blant flyktningene har Fioretos diktet inn bakerdatteren Despina. Hun har en sønn, også kalt Hareskåret, med byens siste, døve bønneutroper. Vi følger mor og sønns dramatiske flukt til Hellas, der de havner i den gudsforlatte lille byen Áno Potamiá - helt på grensen mot Bulgaria.

«Den siste greker» er en slags slektskrønike, og den selsomme hovedpersonen er Hareskårets sønn Jannis. Han er plattfot, venstrehendt og med Robert Mitchum-grop i haka - like naiv som han er erfaren, like dum som han er glup. Også han skal komme til å bli flyktning.

Like før statskuppet i 1967 reiser han - i likhet med mange av sine landsmenn - som gjestearbeider til Sverige. Riktignok ikke av politiske årsaker, men fordi han taper et pokerlag. Der havner han hos en gresk-østerriksk legefamilie. Den unge sønnen i huset er identisk med forfatteren av boka - altså Aris Fioretos. Gresk-østerrikeren debuterte i 1991, men slo for alvor gjennom med denne romanen. Han har doktorgrad i litteraturvitenskap og har studert under Jacques Derrida. Det merker en i oppbyggingen av denne boka. «Den siste greker» er satt sammen av kartotekkort, som er etterlatenskapene til grekeren Kostas Kezdoglou - en av bokas mange personer.

Usedvanlig rik
Han kartla fortellinger om utflyttede grekere, og disse blir presentert tilsynelatende ukronologisk - stort og smått om hverandre. Boka har og bakt inn snutter fra «Encyklopedi over utenlandsgrekere» i 12 bind, påbegynt av Eleni. Også hun er flyktning fra Smyrna, der hun mistet mann og barn. Resten av livet lider hun under fantomsmerter.

Nettopp dette er temaet i boka - eksilantens/flyktningens/gjestearbeiderens fantomsmerter. Vi skapes av menneskene rundt oss heter det, og det å reise fra et landskap, et språk og alle du kjenner - alle som kjenner deg - betyr at du reiser fra deg selv. Ditt liv blir amputert. Slik er det med Jannis, «Himmelstormeren», som aldri riktig finner ut hvem han er. Han treffer svenske Agnetha, og gifter seg. Det blir et ekteskap lik en gresk tragedie.

Denne usedvanlig rike fortellingen har en bemerkelsesverdig flyt - både i språk, persongalleri, dramatiske historiske hendelser og de vakreste formuleringer om livet. Men Aris Fioretos har ikke gjort det lett for oss med de mange sprangene - i tid, sted og personer. Jeg ville løyet om jeg kalte den en pageturner.

Dramatisk og frodig gresk tragikomedie