Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Dramatisk pengekrise

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I morgen streiker samtlige elever ved Kunsthøgskolen i Oslo. Studentene på Kunst- og håndverksskolen, på Akademiet, ved Teaterhøgskolen, Balletthøgskolen og Operahøgskolen protesterer mot budsjettkutt som direkte rammer deres undervisning.

  • Det er tre år siden en av Gudmund Hernes' mange kongstanker ble realisert og kunsthøgskolene i Oslo ble slått sammen. Siden den gang har fellesskolen fått mer penger, mens elevene har fått mindre undervisning. Nå truer Teaterhøgskolen med å stenge skolen, Kunst- og håndverksskolen kutter undervisningssemestret fra 19 til 15 uker. Hva gikk galt?
  • Mye gikk galt i departementet. Kirke- og undervisningsdepartementet bommet da de drømte om innsparinger og stordriftsfordeler mellom svært ulike skoler. De bommet igjen da de drømte om en felles skolebygning som skulle stå ferdig før årtusenskiftet. De sov i timen da de lot Teaterhøgskolens leieopsjon på Aker Brygge løpe ut uten å ha et alternativ klart. I dag betaler departementet 19000 kroner pr. elev pr. måned bare i husleie på Aker Brygge.
  • Mye har gått galt i Kunsthøgskolens nye sentraladministrasjon. I fjor gikk høgskolene 4,7 millioner i underskudd - uten at departementet ble holdt informert. Slik øker ikke en høgskoles respekt i et departement. Underskuddet skyldtes alt fra omlegging til nytt regnskapssystem, «glemt» husleie - og merkostnader ved etablering av sentraladministrasjonsfunksjoner. Og inntil skolene i det minste har et felles hus å spleise på, vil fellesadministrasjon være et fordyrende element. Jo mer fellesadministrasjonen prøver å gjøre, dess dyrere blir den - og dess mindre blir igjen til undervisning. Og siden nye penger ikke finnes, vil enhver prioritering av en faglinjes problemer føre til mindre til de andre.
  • Mye har også gått galt på kunsthøgskolene, som for lenge har sittet stille, kuttet lydig og skjøvet problemene foran seg. Som Teaterhøgskolen, som levde over evne ved å bruke opp fond. Nå er kassen tom, og krisene står i kø.
  • Hva må gjøres? Opprettelsen av en sentraladministrasjon for skolene lenge før noen mulighet til synergieffekt mellom dem forelå, er departemental moro og må betales av departementet. Lilletun får be Stortinget om ekstrabevilgning. Og Stortinget kan like gjerne venne seg til å betale, for kunsthøgskolene kommer ikke til å bli billigere når de en gang i framtida skal flytte sammen i nye, flotte og leide lokaler ved Akerselva. Tvert imot.