DEBATT

Dramatisk skifte fra arktisk til atlantisk klima i det nordlige Barentshavet

Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.

SVARET LIGGER I HAVET: Målinger fra satellitter viser at det nordlige Barentshavet har den raskeste oppvarminga og det største tapet av vintersjøis i hele Arktis. Mange har lurt på hvorfor det nordlige Barentshavet er «hotspot» i Arktis. En ny studie, publisert i Nature Climate Change denne uken viser at svaret ligger i havet. Foto: Thomas Wenneck / Havforskningsinstituttet
SVARET LIGGER I HAVET: Målinger fra satellitter viser at det nordlige Barentshavet har den raskeste oppvarminga og det største tapet av vintersjøis i hele Arktis. Mange har lurt på hvorfor det nordlige Barentshavet er «hotspot» i Arktis. En ny studie, publisert i Nature Climate Change denne uken viser at svaret ligger i havet. Foto: Thomas Wenneck / Havforskningsinstituttet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Barentshavet varmes opp mye raskere enn hittil antatt, viser en ny studie av norske havforskere. Årsaken er et raskt klimaskifte som ikke er sett maken til siden forrige istid: En viktig del av Arktis går over til å få atlantisk klima.

Studien viser at det nordlige Barentshavet er spesielt sårbart for klimaendringer, og blir det første arktiske havområdet som går over til å bli atlantisk.

Årsaken er at det kalde, ferske arktiske vannlaget – som holder varmen unna fra atlantisk vann i dypet – «blandes vekk». Det hele henger sammen med global oppvarming og nedgang av sjøis i Arktis, viser studien.

Klimaskiftet skjer svært raskt, og vinterisen øst for Svalbard kan bli en saga blott allerede om noen få år. Dette kan være kritisk for arter som er tilpasset et kaldt og isdekt havklima, som f.eks. isbjørn og noen selarter. Det siste steget i klimaskiftet – når varmt atlantisk vann fyller hele vannsøyla – vil kanskje skje innen ett eller to tiår. Det kan også skje før, ettersom situasjonen er ustabil og avhengig av mengden sjøis som flyter inn fra det indre Arktis.

Et isfritt Barentshav, også i nord, påvirker samfunnssektorer som fiskeri, forvaltning, petroleum, turisme og forskning. Kommersielle fiskebestander kan få større utbredelse, og havforskere har vist at sørlige fiskearter som torsk allerede inntar det nordlige Barentshavet. Men – et helt isfritt Barentshav, uten arktisk vann, kan også få uheldige konsekvenser. Når de sørlige fiskeartene kommer lenger nord fører dette til økt konkurranse for de arktiske artene. Hvordan dette vil påvirke hele økosystemet inklusiv de kommersielle artene, er ikke kjent.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer