Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Dramatiske endringer

I løpet av Bondevik II-regjeringens virkeperiode vil asylsøkeres rettssikkerhet være satt betydelig tilbake.

REGJERINGEN ER I FERD med å gjennomføre tiltak som på grunnleggende vis endrer asylsystemet i Norge, men som nesten ikke får oppmerksomhet. Spesielt en av endringene vil kunne ramme mindreårige asylsøkere hardt.

Regjeringen har lansert en rekke forslag som i løpet av kort tid vil bli behandlet av Stortinget, og som dessverre ser ut til å få flertallet bak seg. Regjeringen har blant annet foreslått at dersom man først har fått et endelig avslag på en asylsøknad, skal det bli vanskeligere enn før å få avslaget omgjort. Forslaget vil kunne få dramatiske konsekvenser for en rekke mennesker, også barn.

Mange vil ha fått med seg historien om ni år gamle Dardan fra Kosovo, som har epilepsi etter en hjerneskade. Etter å ha fått endelig avslag, ble han returnert til Kosovo. Der satt han lenge i FNs varetekt, fordi FN mener det ikke finnes et forsvarlig omsorgstilbud for ham i Kosovo. Advokaten ba derfor Utlendingsnemnda om å omgjøre avslaget, for å få gutten ut av denne forferdelige situasjonen. Nemnda avslo - de mente at det ikke forelå sterke menneskelige hensyn. Regjeringen må likevel mene at nemndas praksis er alt for liberal. Regjeringen har nemlig foreslått at det nå skal bli enda strengere. For fremtiden vil det måtte foreligge « særlig sterke menneskelige hensyn». Dardan og andre som ham skal ikke levnes stor sjanse.

Særskilt paradoksalt blir det at Stortinget i fjor sommer vedtok en engangsordning som medførte at de fleste barn som hadde vært tre år i Norge og som hadde endelig avslag, nå har fått opphold. Men samtidig er Stortinget i ferd med å vedta at barn i tilsvarende situasjon for fremtiden vil stå langt svakere. Bakgrunnen for at Stortinget grep inn sist sommer, var at nemnda hadde ment at det ikke forelå «sterke menneskelige hensyn» i disse sakene. For fremtiden må det foreligge særlig sterke menneskelige hensyn.

Regjeringen har også foreslått at dersom Utlendingsdirektoratet fatter et positivt vedtak som statsråden er uenig i, skal hun kunne påklage det til Utlendingsnemnda. Dette er nytt i Norge - at et positivt vedtak i en asylsak skal kunne påklages. Det er verdt å merke seg at ikke i noen av våre nordiske naboland har de ansvarlige ministrene samme mulighet.

HENSYNET TIL rettssikkerhet tilsier at negative vedtak skal etterprøves, mens ingen rettssikkerhetshensyn tilsier etterprøving av positive vedtak. Departementet skriver i sitt høringsbrev at dagens situasjon «innebærer at det ikke er noen effektiv kontroll med UDIs positive vedtak». Dette fremstår som en paradoksal oppfatning, all den tid det er snakk om et vedtak som er fattet av et statlig organ. At en enkeltperson - eksempelvis en asylsøker - vil påklage et statlig vedtak, er i så måte en grunnleggende annerledes situasjon. Forslaget må simpelthen forstås dit hen at kontrollen kun er effektiv dersom statsråden selv har den. At et slikt kontrolltiltak skal innføres på et tidspunkt hvor antallet asylsøkere har dalt kraftig, kan vekke like mye forundring som foruroligelse.

Problemet er at så lenge Krf og Venstre er bundet opp av å sitte i regjeringen, er det stortingsflertall for nesten ethvert restriktivt tiltak. I løpet av Bondevik II-regjeringens virkeperiode vil asylsøkeres rettssikkerhet være satt betydelig tilbake.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media