Drap i alle varianter

Anne B. Ragde topper listene med sine feelgood-romaner. Men de første skriveriene handlet om mord.

Anne B. Ragde har ikke alltid skrevet fargesterke generasjonsromaner med bred appell til det norske folk. Den frodige forfatteren fra Trøndelag begynte som kriminalforfatter. Hun har også skrevet romaner med sterke innslag av rå sex og brutal maktkamp mellom kjønnene.

I disse dager nyutgis Ragde-titler som «En kald dag i helvete», «Lille Petter edderkopp» og «Zona Frigida» - fortellinger der forfatteren ikke akkurat legger noe papp imellom. Og hun har ikke noe problem med å vedkjenne seg sin kriminelle fortid.

Forbannet godt

-  Jeg sendte en krimnovelle til A-Magasinet. Den handlet om en dame som tror at mannen er utro. Han er borte hver eneste ettermiddag. Så hun tar kål på\'n. Men så viser det seg at det han egentlig drev på med, var å snekre en krydderhylle til henne nede i hobbyrommet sitt.

-  Kom den på trykk?

-  Nei, den ble refusert av Per Egil Hegge. Han la til: «Men de skriver jo forbannet godt da, Ragde.» Det var jo inspirerende. Så jeg skrev to til, en om soppforgiftning og en om to laksefiskere som gikk i strupen på hverandre. De ble antatt, den siste til og med som påskekrim i Villmarksliv.

Industri

Den positive responsen førte til at Ragde nærmest gjorde krimnovelleskrivingen til en industri.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FULLT TRØKK: Når Anne B. Ragde leser krim, må det være noe med skikkelig driv i. Agatha Christie blir for kjedelig og Le Carré for intrikat. Foto:Tom E. Østhuus
FULLT TRØKK: Når Anne B. Ragde leser krim, må det være noe med skikkelig driv i. Agatha Christie blir for kjedelig og Le Carré for intrikat. Foto:Tom E. Østhuus Vis mer

-  Jeg lærte meg til og med å skyte. Meldte meg inn i en pistolklubb og tok et kurs.

-  I hva da? Hagle og Magnum 44?

-  Nei da, bare kaliber 22. Den kan du ikke engang drepe noen med.

-  Ikke?

-  Kanskje. Små dyr. Eller barn. Hvis du treffer midt i øyeeplet.

-  Jaha.

-  Men selv det kan gå feil. Kula kan treffe skallen og skjene vekk.

-  Nettopp.

-  Inn i øret er kanskje tryggere. På kloss hold.

Førte lister

Ragde forteller at hun lagde tre lister til bruk når hun skrev krim.

-  På den ene ramset jeg opp mulige åsteder, på den andre drapsmetoder og på den tredje motiver.

-  Hva skrev du opp?

-  Jeg brukte steder jeg kjente til, der jeg hadde vært fysisk eller hadde jobbet og kjente rutinene. Kriminelle handlinger kan skje overalt, og kanskje nettopp der man ikke venter det. Jeg skrev opp steder som konditori, kjølerom, bakrom og lager i Narvesen-kiosk, hundegård, lærerværelse, smøregrav, slakteri der man hadde gris og storfe, gammeldags seterdrift, mørkerom for framkalling av bilder, Svalbard og de nærmeste omgivelsene. Eller en butikk, der man kunne jobbe som butikkdetektiv.

-  Hva med metoder?

-  Jeg noterte hvor og hvordan en kniv måtte stikkes for å drepe, å skyve noen utfor et stup, en høy mur eller et åpent vindu, kvelning, giftig sopp, gjerne slik at det ser ut som selvpåført forgiftning, drukning, å skremme kraftig, i tilfelle svakt hjerte, seltin i blodstrømmen, finknust glass i mat, slag mot hodet eller mot nervesenter under øret, skytevåpen, men da grovere enn 22.kaliber.

Mange slags mord

-  Hva med motivet for drapet?

-  Noen kan ha en svær selvpåført gjeld som må skjules, konflikter i forbindelse med arveoppgjør, innsikt i et for en selv ufordelaktig testamente, behov for å skjule underslag, sjalusi i kjærlighet eller jobbsammenheng, hevn, drap utført av en psykopat eller sadist, drap utført på vegne av andre, for rettferdighet, drap på den eneste som kjenner en farlig hemmelighet. Og så videre.

Ved å kombinere de tre listene kunne Anne B. Ragde skreddersy noveller til forskjellige media.

-  Jeg leverte til A-Magasinet, Vi menn, Hjemmet, Kvinner og klær, På norske vinger. Ofte ble novellene solgt videre til utlandet. Svenskene ville ikke ha noveller der morderen ikke ble tatt. Og danskene måtte ha hyperkorte historier. Jeg ga dem det de ville ha. Jeg tjente såpass at jeg sa opp jobben i et reklamebyrå og kunne vie meg til seriøs romanskriving og barnebøker. Jeg fikk jo en enorm håndverksmessig trening på denne måten, øvelse i å skape skikkelser, miljøer og dramaturgi. For meg har det alltid vært viktig å kunne livnære seg av det man driver med. Ellers er du ikke noe tess.

-  Hva leser du selv av krim?

-  Det må være noe med driv i. Jeg leste heller Hardy-guttene en frøken Detektiv. Henne kunne jeg ikke fordra. En skikkelig kontrollfrik. Agatha Christie er kjempegørr. Hun beveger seg bare fra tekopp til tekopp. Jeg har prøvd John le Carré. Men da må du nesten ha en notatblokk på sida for å huske hvem som er hvem. Jeg er glad i historier som går rett på sak. Det liker jeg å skrive også.

Marerittet

-  Bånn pinne hele veien?

-  Full gass. I en thriller kan du presse mennesket til det ytterste. Det er det som er fascinerende. Finne ut hva de gjør. Ofte handler de motsatt av hva du forventer. Jeg er fascinert av hvordan mennesker reagerer på å ta liv. Det er jo helt irrasjonelt. Det endelige marerittet. Du våkner og er morder. Det må være helt grusomt.

I krim\'en kan du ta ut alt; kjærlighet, sjalusi, liv og død. Det som skjer når det ekstreme blir det normale. Upålitelige jeg-personer. Jeg har nok ikke skrevet min siste krim, nei.