DREPT: Fire personer er denne høsten pågrepet i forbindelse med drapet på 20 år gamle Tina Jørgensen i 2000. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet.
DREPT: Fire personer er denne høsten pågrepet i forbindelse med drapet på 20 år gamle Tina Jørgensen i 2000. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet.Vis mer

Drap i det 21. århundre

I år har det skjedd ny utvikling i to gamle drapssaker. Hvorfor skjer det nå?

Kommentar

Drap er en sjeldenhet i Norge. Det skjer rundt 30 ganger hvert år og antallet er synkende, ifølge politiet. Når noe så ekstremt skjer, ryster det samfunnet. Sakene kjølner over tid, men blir ikke glemt. 

Kripos opererer med en liste rundt 30 uløste drap i Norge. Sakene går 25 år tilbake i tid. Bare i år har det skjedd en utvikling i to kjente saker, drapet på 12 år gamle Kristin Juel Johannessen i Larvik i 1999 og drapet på 20 år gamle Tina Jørgensen i 2000. 

Det er ikke tilfeldig at dette skjer nå. 

Ofte ligger nøkkelen til drapssaker i ny teknologi. Det 21. århundret gir etterforskerne stadig nye muligheter for å avsløre gjerningspersoner. Den viktigste overvåkingen gjøres av gjerningspersonene selv, gjennom bruk av bankkort, smarttelefoner, sosiale medier, søkemotorer og annet som legger igjen elektroniske spor. Et eksempel på en sak der dette ble fellende bevis, er drapet på Agnes Müller i 2014. Ektemannens kontoutskrift viste at han hadde kjøpt utstyr som ble brukt for å gjemme den drepte i Lysefjorden. Nettbrettet viste at han hadde slettet søk om dybdeforholdene i sjøen. I den 16 år gamle Kristin-saken undersøkes nå den siktede 38-åringens aktiviteter på nett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men i denne saken var det først og fremst nye DNA-analyser som førte til pågripelsen. For to år siden sendte Kripos ut brev til alle politidistrikter om et nytt analyseverktøy hos Folkehelseinstituttet som kan gi nye resultater på gammel bevismateriale. Etter pågripelsen i Kristin-saken i sommer, sendte Riksadvokaten brev til politidistriktene nå i høst og minnet dem på dette.

Tiden selv hjelper til. For selv om en sak ble bredt og godt etterforsket da den var ny, vil nye øyne kunne se på beviser på en ny måte og nye hoder stille andre spørsmål. I Tina-saken framstår en gammel papirlapp nå i et nytt lys. Over tid kan også relasjoner endres, lojalitetsbånd brytes og gnagende samvittighet forsterkes, slik at gjerningspersoner, vitner og andre impliserte kan komme med ny informasjon. Tina-saken fikk sin omdreining da en av de fire som nå er pågrepet og siktet, begynte å snakke.

Media var sentrale i avdekkingen av den skandaløse etterforskningen av dødsfallet til åtteåringen Monika Sviglinskaja. Politiet mener at oppmerksomheten i seg selv kan være et bidrag til at gamle saker tar nye vendinger. Ingen politimester ønsker å gjøre de samme tabbene som utskjelte Hordaland politidistrikt. I Telemark skal nå et henlagt barnedødsfall fra 2009 undersøkes igjen, fordi politiet mener den ligner Monika-saken. Her er det for tidlig å si hva som kan ha skjedd, ingen har status som mistenkt, men gjenopptakelsen er i seg selv interessant.

Ifølge politiet kan selv fiksjonsserier føre til at ny informasjon tilflyter etterforskerne.

Som i alt annet vil politiske prioriteringer virke inn. I fjor støttet Stortinget justisminister Anders Anundsens forslag om å unnta de mest alvorlige forbrytelsene fra foreldelse. Dermed vil en gjerningsperson, så lenge saken ikke var foreldet da endringen trådte i kraft, alltid kunne stilles til ansvar.

I oktober i fjor bestemte politidirektøren at en ny cold case-gruppe skal opprettes, noe Kripos har ønsket seg i flere år. Dette skal være en ressursgruppe av spesialister som skal kunne bistå politidistriktene i etterforskningen. Gruppa vil bestå av eksperter fra ulike profesjoner. Noen av dem er drapsetterforskere med årelang erfaring. Disse skal jobbe med metode og høste erfaringer fra utlandet. Opprettelsen av gruppa er en direkte konsekvens av Monika-saken i Hordaland, der politidistriktet ble kritisert sønder og sammen. Saken viste i all sin gru hvor galt det kan gå når lokalt politi ikke klarer jobben sin. Den skiller seg fra andre uløste saker ved at den ikke ble etterforsket godt nok fra starten. Sakene på cold case-lista er ifølge Kripos grundig etterforsket og ikke lagt bort. I noen av dem er hundrevis, opp imot tusen, vitneavhør foretatt.

Denne kombinasjonen av ny teknologi, nye metoder, nye relasjoner, ressurser, tid og press, vil kunne bidra til at flere drapssaker blir oppklart framover. Forventningene er nå høye, blant annet i sakene Birgitte Tengs og Trude Espås. Oppklaring er viktig for å gi de pårørende svar og for å stille rette vedkommende til ansvar. Den som skjuler et drap, skal ikke føle seg trygg. Samtidig, når politiets trålpose utvides og flomlyset er på, utfordres også rettssikkerheten. Faren for å bli forhåndsdømt og feilaktig uthengt øker. Viktigere enn noen gang er prinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook