Drap med en latter

Orginalt thrillerbidrag til eldrebølgens filosofi

BOK: At de gamle er eldst, er en uomtvistelig sannhet. Jonatan Ruud i «Blues for en aldrende morder» setter seg som mål å føre ytterligere bevis for denne påstand. Siden han var sytten, har han tjent sitt daglige brød gjennom en noe særegen yrkeskombinasjon.

Utad har han hatt stor suksess som tegneserietegner. I det skjulte har han tatt på seg en rekke oppdrag som leiemorder.

En felle

Nå nærmer han seg de åtti og er still going strong. Det mener han i alle fall selv. Oppdragsgiverne hans er imidlertid av en annen oppfatning. De tviler til og med på at det er Ruud som har utført de siste oppdragene. De vil ha ham av veien og beslutter seg for å sette opp en felle for ham. Det er ikke særlig klokt av dem. Ruud er en mann av ære og handlekraft. En slu rev er han også. Hvordan det går, skal ikke røpes her, men så pass må vel kunne sies at Ruud er mann for å sette den yngre garde ettertrykkelig på plass.

Det er en mystisk organisasjon Ruud arbeider for. De tilrettelegger og utfører mord på oppdrag fra personer og institusjoner over hele verden, og de har drevet sin virksomhet helt siden krigens dager. At kontoret deres ligger i Oslo (!), kan vel få noen hver til å skvette til. På den andre siden kan man sette et stort spørsmålstegn ved hvor troverdig handlingen i «Blues for en aldrende morder» er. I et fantasiprodukt som dette spiller det imidlertid en underordnet rolle.

Punkt og prikke

Hvorom allting er, Ruud er heller ikke den som setter spørsmålstegn ved sine oppdrag. Han utfører dem til punkt og prikke og med en presisjon og en profesjonalitet som kan få selveste James Bond til å bli grønn av misunnelse. Skytevåpen skyr han imidlertid som pesten. Hans foretrukne mordvåpen er en syl, og den har vært god nok i alle år.

Ruud må være en av de eldste helter innenfor thrillersjangeren. I dag er alder som kjent et relativt begrep, og som leiemorder har jo Ruud sørget for å holde seg i form. Han har også levd et stille og rolig og ensomt liv uten de store omskiftelsene. De siste tjue åra har han oppholdt seg i Barcelona, og på sine eldre dager har han til og med anskaffet seg en venninne. Det er med en viss vemod han forlater henne for å legge ut på sitt hevntokt til Oslo.

Fart og spenning

Umiddelbart kan Hansens roman virke noe sær, men grepet med alderen er faktisk ikke så dumt, og som thriller betraktet har den de fleste ingredienser som gir fart og spenning til handlingen. Og sine grå hår til tross foretar Ruud seg stort sett det samme som andre og atskillig yngre, jagede thrillerhelter gjør - nyter sine måltider, setter pris på en drink og et glass vin, gleder seg over samværet med sin venninne, ser fram til å trekke seg tilbake (selv om gamle sirkushester har vanskelig for å gi seg når det lukter sagflis).

Som bidrag til eldrebølgens filosofi har kanskje «Blues for en aldrende morder» en noe tvilsom gehalt. Men den er skrevet med en rev bak øret, og den har en betydelig spennings- og underholdningsverdi. Når en humorist som Thore Hansen gir seg thrillersjangeren i vold, er det da også det som teller mest.