KLASSIKERE: Disney-filmene om Ariel, Tornerose, Quasimodo og Askepott har de fleste sett på et eller annet tidspunkt i livet sitt. De originale fortellingene ender derimot på en helt annen måte. Foto: NTB Scanpix / Disney
KLASSIKERE: Disney-filmene om Ariel, Tornerose, Quasimodo og Askepott har de fleste sett på et eller annet tidspunkt i livet sitt. De originale fortellingene ender derimot på en helt annen måte. Foto: NTB Scanpix / DisneyVis mer

Drap, mordbrann og selvmord: Slik ender Disney-eventyrene egentlig

Ikke alltid så rosenrødt.

(Dagbladet): Vi kjenner alle Disneys oppskrift på film. Jenta må trosse noen hinder, møter til slutt drømmeprinsen og de lever lykkelig i alle sine dager.

Disse hyggelige sluttene passer for Disneys målgruppe, og blidgjør både barn og foreldre.

Eventyrene og sagnene de stammer fra, er derimot ikke alltid like rosenrøde.

Død, amputasjoner og voldtekt er bare noe av tematikken som stikker seg ut i de originale eventyrene.

Mange eventyr Disney har produsert og laget omlag 60 animasjonsfilmer siden deres første, «Snehvit og de syv dvergene», kom ut i 1937.

Mange av de filmatiserte eventyrene, deriblant «Den lille havfrue», beror på eventyr som er skrevet ned av kjente dramatikere.

«Den lille havfrue» er skrevet av Hans Christian Andersen og ble publisert for første gang i 1837.

Klarer ikke oppdraget Disney filmatiserte historien på sin egen måte i 1989. I deres versjon ønsker havfruen Ariel å bli menneskelig, og ofrer stemmen som for å få menneskebein. Dette fordi hun har et sterkt ønske om å gifte seg med prinsen.

Den onde sjøheksa Ursula prøver derimot å stoppe henne, men Ariel ender til slutt opp med drømmeprinsen og «lever lykkelig i alle sine dager». Det er derimot ikke slik Andersens eventyr ender.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den lille havfruen oppdager at prinsen skal gifte seg med en annen kvinne. Dersom han gjør det, vil hun smuldre sammen til å bli sjøskum. Etter som hun ikke har noe stemme, klarer hun ikke å overtale prinsen til å gifte seg med henne.

Den onde sjøheksa forteller at hennes eneste måte å bli overleve som menneske på, er å drepe prinsen og la blodet hans renne på beina hennes.

Dette klarer hun ikke, og havfruen kaster seg til havs og dør.

Vekket av egen fødsel En annen kjær Disney-film som har satt drømmen om å bli prinsesse inn i hodet på små barn, er «Tornerose» fra 1959.

Tornerose blir forhekset til en dyp søvn, som bare et kyss kan vekke henne fra. Og selvfølgelig, etter å ha bekjempet den onde heksa, kommer prinsen til unnsetning.

Filmen er basert på to eventyr, som igjen er basert på eventyret «Sun, Moon, and Talia» fra 1634 skrevet av italienske Giambattista Basile. I eventyret klarer ikke kongen å vekke den adelige Talia, fordi hun har en giftig flis i fingeren. Han voldtar henne like gjerne og drar sin vei.

Talia våkner seinere av at hennes nyfødte tvillinger, som ble født som resultat av voldtekten, drar flisa ut av fingeren hennes.

Kongen returnerer, og tar de nyfødte barna og Talia til slottet sitt. Han er allerede gift, men brenner kona levende og gifter seg med Talia. En slags lykkelig slutt.

Hengt på torget I 1996 introduserte Disney følgerskaren sin for historien om «Ringeren i Notre Dame». Dette er en av animasjonsselskapets tristere filmer, men originalslutten er likevel hakket mer grotesk.

I Disneys versjon redder den deformerte bjelleringeren Quasimodo sigøynerjenta Esmeralda fra å bli henretta. Han ender ikke opp med jenta, men blir endelig akseptert av omverdenen.

Victor Hugos roman med samme navn fra 1831 ender ikke like lykkelig.

Quasimodo er sur for at Esmeralda ikke elsker han tilbake. Han gir henne tilbake til skurken, Frollo, som henger henne på torget i byen.

Ringeren får dårlig samvittighet, og dreper Frollo. Etter det sniker han seg inn i graven til Esmeralda, der han legger seg ved siden av liket hennes og sulter seg selv ihjel.

Kutter av seg tærne I 1950 filmatiserte Disney sin versjon av «Askepott». Den unge jenta som fungerer som slave for sine onde stesøstre har fanget en hel verden.

Askepott får besøk av sin gode fe, som hjelper henne med å komme seg til det kongelige ballet. Kort fortalt får hun glassko og en flott kjole, og ender på ballet. Men den gode feens tryllekunster blir opphevet med midnatt, og Askepott må dra.

Hun mister derimot sin ene glassko, som den adelige prisen finner. Filmen slutter med at prinsen finner skoens eier, Askepott, og de lever lykkelig i alle sine dager.

Historien om Askepott er skrevet ned av flere kjente dramatikere og har gått som sagn i århundrer. Brødrene Grimms versjon fra 1800-tallet av eventyret er av den mer groteske varianten.

Skoen, som i deres versjon er laget av gull, vil Askepotts onde stesøstre gjerne passe. På denne måten får de prinsen. Den ene søsteren kutter av seg tærne for å få den på, mens den andre kutter av seg hælen.

Prinsen oppdager blod i skoen, og forstår at ingen av dem er den rette. I Askepotts bryllup med prinsen, tar hun hevn. Fugler dukker opp fra himmelen og hakker ut stesøstrenes øyne med nebbene sine.

Dette er bare et fåtall av eksemplene på hvordan Disney har gjort folkeeventyr barnevennlige oppgjennom årene.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram