Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Drap og karakterdrap

Gu Kailai fikk beholde hodet etter gårsdagens dom i Kinas mest oppsiktsvekkende rettssak på flere tiår.

UTSATT DØDSDOM:Gu Kailai i retten i august 2012. Dømt til betinget dødsstraff. Foto: CCTV / AFP / NTB Scanpix
UTSATT DØDSDOM:Gu Kailai i retten i august 2012. Dømt til betinget dødsstraff. Foto: CCTV / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Hun er forvist til historiens skraphaug. Der befinner flere av Kinas forhenværende mektige kvinner seg. Det ingen stor overdrivelse å påstå at de soner for sine menns synder.

Hustruen til den mektige partilederen i Chongqing, verdens største by, ble idømt betinget dødsstraff for drapet på den britiske forretningsmannen Neil Heywood. Rettssaken varte i sju timer, og få er uenige i at den var politisk motivert. Bo Xilai hadde ambisjoner om å bli valgt inn i politbyråets faste komité ved kommunistpartiets 18. partikongress denne høsten. Men hans populistiske stil gjorde ham til en farlig utfordrer foran utskiftningen i toppen av partiet. Kamp mot mafia og for kommunistiske dyder går hjem i folkedypet, om ikke i partiledelsen.

Så falt ekteparet Bo Xilai og Gu Kailai for eget grep. Alt tyder på at drapet ble utført for å dekke over korrupsjon og alvorlig økonomisk kriminalitet. Ingen av dem er tiltalt for dette. Når Gu Kailai er dømt for drap, er saken tilsynelatende oppgjort og ferdig. Hun får dødsdommen omgjort til livstid i fengsel etter to år. Han kan aldri gjøre politisk comeback med en drapsdømt kone. Partiet kan gi ham en disiplinærstraff i all diskresjon en gang når partikongressen er over. Bare Gu Kailai vil gå over i historien. Men på skraphaugen.

Saken mot Gu Kailai blir sammenliknet med prosessen mot Maos tredje hustru, Jiang Qing, også kalt «Madame Mao».

Etter Maos død i 1976 fikk hun ansvaret, som medlem av den såkalte Firerbanden, for å ha gjennomført Kulturrevolusjonen (1966-76).

Mange har riktignok spurt seg om fire personer kunne ha kuppet hele kommunistpartiets apparat med dets titusener av medlemmer, og mange har også påpekt at Kulturrevolusjonen var Maos eget ektefødte barn. Jiang Qing sa selv, da rettssaken mot Firerbanden ble innledet i november 1980: «Jeg var formann Maos hund. Jeg beit dem han sa jeg skulle bite.»

Jiang Qing ble, i likhet med Gu Kailai, dømt til betinget dødsstraff som ble omgjort til livstid to år etter. Det var Mao selv som i 1950-åra hadde innført denne særkinesiske utsettelsen i straffeloven, i overbevisning om at alle kunne bli omskolert til bedre mennesker. Jiang Qing kunne ikke. Hun begikk angivelig selvmord i 1991.

Kineserne har et mer ambivalent forhold til en annen kvinne på historiens skraphaug, enkekeiserinne Cixi. Hun var damen som på sin dødsdag i 1908 innsatte lille Pu Yi, som skulle bli Kinas siste keiser. Før dette hadde hun i praksis regjert Kina fra sin posisjon «bak gardinene» i et halvt århundre. Hun har fått et ettermæle som herskesyk og grusom. I likhet med vår tids Gu Kailai skal hun ha utryddet sine motstandere med gift.

Også den gangen var det briter med i spillet. Daværende Beijing-korrespondent for The Times, George Ernest Morrison, beredte grunnen for vestlig intervensjon i Kina ved å tegne vrengebilder av Cixi. Hun var maktsyk og sexgal, et monster og en snikmorder, hevdet «velinformerte kjennere av det kinesiske hoff».

Karakterdrap er også en straff. Ubetinget.

UTSATT DØDSSTRAFF: Jiang Qing i retten i november 1980. Dømt til betinget dødsstraff. Foto: CORBIS / NTB Scanpix
UTSATT DØDSSTRAFF: Jiang Qing i retten i november 1980. Dømt til betinget dødsstraff. Foto: CORBIS / NTB Scanpix Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media