6. april 2010 fikk verden se videoen av amerikanske styrker som fra et helikopter i Irak først skjøt to Reuters-journalister. De trodde kamaet til journalistene var et våpen, og tok ingen sjanser. Da en bil kom til for å ta seg av de skutte, tok de på nytt ingen sjanser. Bilen ble beskutt, to barn ble såret. Totalt ble 12 personer drept i angrepet, som offentligheten fikk kjennskap til som følge av en lekkasje fra det til da nokså ukjente Wikileaks.

Nå står grunnleggeren Julian Assages framtid på spill. I går åpnet behandlingen av utleveringssaken av ham i Storbritannia. Ironisk nok er det nok en gang journalistisk virksomhet som er under angrep. USA ønsker å få Assange utlevert for blant annet å ha skaffet til veie denne videoen. Blir han utlevert kan ha risikere 175 års fengsel - i tillegg vil det skape en presedens som kan være en fare for ytringsfrihet og publisistisk virksomhet.

Publiseringen av videoen var en del av en større lekkasje av dokumenter, som også viste vilkårlig fengsling av irakiske og afghanske sivile som ble sendt til den fryktede Guantanamoleien på Cuba. Wikileaks virksomhet fikk hull på dekningen av krigen på en måte journalistikken har hatt vanskeligheter med de siste årene. USA vil Julian Assange utlevert fordi de mener han oppfordret den amerikanske etterretningsoffiseren som skaffet til veie dokumentasjonen, Chelsea Manning, til å hente ut mer og til å logge seg på med falsk identitet for å skjule sporene.