LEDER

Drap og statlig overgrep blir beskyttet, ja armert

Julian Assanges framtid står på spill nå som utleveringssaken mot han starter. Det gjør også ytringsfrihet og pressens spillerom overfor illegitim, statlig maktbruk.

OMDISKUTERT: Julian Assange er en kontroversiell figur. Saken han nå kjemper mot er likevel viktig. Det en en prinsippsak som gjelder forsvar av publisistisk virksomhet. Foto: Daniel LEAL-OLIVAS / AFP / NTB Scanpix
OMDISKUTERT: Julian Assange er en kontroversiell figur. Saken han nå kjemper mot er likevel viktig. Det en en prinsippsak som gjelder forsvar av publisistisk virksomhet. Foto: Daniel LEAL-OLIVAS / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

6. april 2010 fikk verden se videoen av amerikanske styrker som fra et helikopter i Irak først skjøt to Reuters-journalister. De trodde kamaet til journalistene var et våpen, og tok ingen sjanser. Da en bil kom til for å ta seg av de skutte, tok de på nytt ingen sjanser. Bilen ble beskutt, to barn ble såret. Totalt ble 12 personer drept i angrepet, som offentligheten fikk kjennskap til som følge av en lekkasje fra det til da nokså ukjente Wikileaks.

Nå står grunnleggeren Julian Assages framtid på spill. I går åpnet behandlingen av utleveringssaken av ham i Storbritannia. Ironisk nok er det nok en gang journalistisk virksomhet som er under angrep. USA ønsker å få Assange utlevert for blant annet å ha skaffet til veie denne videoen. Blir han utlevert kan ha risikere 175 års fengsel - i tillegg vil det skape en presedens som kan være en fare for ytringsfrihet og publisistisk virksomhet.

Publiseringen av videoen var en del av en større lekkasje av dokumenter, som også viste vilkårlig fengsling av irakiske og afghanske sivile som ble sendt til den fryktede Guantanamoleien på Cuba. Wikileaks virksomhet fikk hull på dekningen av krigen på en måte journalistikken har hatt vanskeligheter med de siste årene. USA vil Julian Assange utlevert fordi de mener han oppfordret den amerikanske etterretningsoffiseren som skaffet til veie dokumentasjonen, Chelsea Manning, til å hente ut mer og til å logge seg på med falsk identitet for å skjule sporene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer