Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Drap og statlig overgrep blir beskyttet, ja armert

Julian Assanges framtid står på spill nå som utleveringssaken mot han starter. Det gjør også ytringsfrihet og pressens spillerom overfor illegitim, statlig maktbruk.

OMDISKUTERT: Julian Assange er en kontroversiell figur. Saken han nå kjemper mot er likevel viktig. Det en en prinsippsak som gjelder forsvar av publisistisk virksomhet. Foto: Daniel LEAL-OLIVAS / AFP / NTB Scanpix
OMDISKUTERT: Julian Assange er en kontroversiell figur. Saken han nå kjemper mot er likevel viktig. Det en en prinsippsak som gjelder forsvar av publisistisk virksomhet. Foto: Daniel LEAL-OLIVAS / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

6. april 2010 fikk verden se videoen av amerikanske styrker som fra et helikopter i Irak først skjøt to Reuters-journalister. De trodde kamaet til journalistene var et våpen, og tok ingen sjanser. Da en bil kom til for å ta seg av de skutte, tok de på nytt ingen sjanser. Bilen ble beskutt, to barn ble såret. Totalt ble 12 personer drept i angrepet, som offentligheten fikk kjennskap til som følge av en lekkasje fra det til da nokså ukjente Wikileaks.

Nå står grunnleggeren Julian Assages framtid på spill. I går åpnet behandlingen av utleveringssaken av ham i Storbritannia. Ironisk nok er det nok en gang journalistisk virksomhet som er under angrep. USA ønsker å få Assange utlevert for blant annet å ha skaffet til veie denne videoen. Blir han utlevert kan ha risikere 175 års fengsel - i tillegg vil det skape en presedens som kan være en fare for ytringsfrihet og publisistisk virksomhet.

BESKYTTET: Den spanske avisen «El País» har fått tak i overvåkningsbilder fra Ecuadors ambassade i London, hvor Julian Assange oppholdt seg i sju år. Video med tillatelse fra El País Vis mer

Publiseringen av videoen var en del av en større lekkasje av dokumenter, som også viste vilkårlig fengsling av irakiske og afghanske sivile som ble sendt til den fryktede Guantanamoleien på Cuba. Wikileaks virksomhet fikk hull på dekningen av krigen på en måte journalistikken har hatt vanskeligheter med de siste årene. USA vil Julian Assange utlevert fordi de mener han oppfordret den amerikanske etterretningsoffiseren som skaffet til veie dokumentasjonen, Chelsea Manning, til å hente ut mer og til å logge seg på med falsk identitet for å skjule sporene.

Her er vi inne i et et journalistisk høyrisiko-område, hvor en må tenke nøye gjennom valg og konsekvenser for kildene. Det er likevel liten tvil om at metodene kunne forsvares ut fra samfunnets behov for kunnskap om forhold som ellers ville vært skjult.

Hvis dette er metoder som kvalifiserer til 175 år bak murene, vil drap og overgrep i statlig regi ikke bare være beskyttet, men armert.

Assange er en kontroversiell figur, tildels svært upopulær. Han er blant annet anklaget for å ha fått hacket materiale fra russisk etteretning som ble brukt mot Hillary Clinton i valgkampen i 2016. Assange har heller ikke vist samme forståelse for siling av materiale før publisering, som varsleren Edward Snowden.

Denne saken handler likevel ikke om noe av dette. Det en en prinsippsak som gjelder forsvar av publisistisk virksomhet i møte med stater med illegitime beskyttelsesbehov. Derfor kommer denne utleveringssaken trolig til å gå hele veien i rettssystemet, også til den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. Derfor er det også viktig at pressen henger på, hele veien - for å forsvare sine egne prinsipper og muligheten til å oppfylle samfunnsoppdraget.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!