GRAVFERD:   Opposisjonsleder Boris Nemtsov var med og stiftet partiet «Unionen av høyrekrefter» i Russland på 90-tallet, i går ble han gravlagt.
GRAVFERD: Opposisjonsleder Boris Nemtsov var med og stiftet partiet «Unionen av høyrekrefter» i Russland på 90-tallet, i går ble han gravlagt.Vis mer

Drapet på liberaliteten i Russland

Attentatet på Boris Nemtsov aktualiserer sitatet til den russiske forfatter og trubadur Aleksandr Galitsj som levde sine siste år i Oslo: «Moskva er en by der det er lett å bli drept men nesten umulig å få en anstendig begravelse!»

Meninger

Attentatet på 55-årige Boris Nemtsov fredag 27. Februar er like skammelig som minnemarsjen om ham ble verdig dagen derpå. Og at det politiske drapet er en «dagen derpå» for enhver russer med sympati for liberale verdier, ja det er utvilsomt. Russland står ved en avgrunn nå. Det er grunn til å minnes hvordan liberalitet ble gradvis drept etter Sovjetunionens sammenbrudd. Boris Nemtsov ble blodofferet som satte det foreløpige punktum. Alt nå spekuleres det mer i motiv enn i drapsmann. Det forsøket på kompromitterende materiale om makten i Kreml, som Boris Nemtsov kom med i 2012, er lite trolig som motiv. Da er det mer trolig, at antisemittiske krefter på den mest aggressive fløy av nasjonalister står bak. For Boris Nemtsov inkorporerte alt de hatet: Den blide krølltoppen Nemtsov var Baku-jøde i likhet med Garri Kasparov. Med sine 55 år var den engang så blide karen blitt biskere. Hans kritikk mot Russlands overgrep mot Ukraina bet! Men Boris Nemtsov hadde de beste som veiledere for snart 20 år siden, da han entret den politiske arena.

Høsten 1990 diskuterte den sovjetiske folkekongressen hvordan landet fortest mulig kunne innføre markedsøkonomi. Symbolsk ble 500 dager nevnt. To av supermaktens fremste økonomer hadde utarbeidet en analyse, som lå til grunn for debatten. Disse var medlem av Vitenskapsakademiet, professor Stanislav Sjatàlin, med hjelp fra den unge, lovende Grigorij Javlinskij. «Vår sovjetiske økonomi er som et speilkabinett på tivoli, det er som et redselskabinett av skjeve speil!» - sa Stanislav Sjatàlin under det politiske ordskiftet. Alle, inklusive kommunistenes mer opplyste hoder, ivret etter forandringen til markedsøkonomi. Systemkritikeren Roy Medvedev prøvde å helle litt kaldt vann i årene på tusenvis av folkevalgte i kongressen: «Husk, det tar ikke fem hundre dager eller fem år å innføre markedsøkonomi i Russland. Det tar snarere 50 eller 500 år. For i Vesten fins det en armé av høykompetente jurister og økonomer, som ser til at de besungne markedskreftene fungerer sivilisert og etter sin hensikt. Men vi i sovjetsamfunnet er ikke i nærheten av å ha en slik kompetanse på plass!» - advarte historikeren, som skrev den verdensberømte boken «La historien dømme!». Historien kommer til å dømme Putins Russland hardt, men også de som dominerte 1990-tallet, det første «frihetens bitre tiår» uten ettpartisystemet i det postkommunistiske Russland.

Boris Jeltsin var folkets kårne i 1991. Hans første statsminister het Jegor Gajdar. Fra nyttår 1992 innførte Gajdar «den økonomiske sjokkterapi». Privatiseringsprosessen som kom, ble i det enkleste laget. En bedrifts verdi ble satt lik produksjonsnivået ved det tidspunkt bedriften ble privatisert. Dermed kjørte Russlands utro sønner produksjonen til bunns. Slik fikk de karet til seg 90 prosent av nasjonalrikdommen til spottpris. Det russiske volumet på industriproduksjonen falt med 44 prosent i 1992/93. Sammentrekningen i økonomien var verre enn den effekt Adolf Hitlers invasjon hadde på sovjetisk økonomi etter 22. Jun i 1941. Slik ble bakteppet for et demokrati gjennom lagdeling og fordelingspolitikk, rasert med en gang. Parlamentsformannen og nåværende økonomiprofessor Ruslan Khazbulatov kalte det som skjedde for galehuset der pasienten stuper fra 10-meter?n med bare 15 cm vannstand i svømmebassenget. I dag sier Khazbulatov, at syk sentralisme og militarisme kommer til å føre Russland i avgrunnen. Visepresident Aleksandr Rutskoj advarte mot eksplosiv vekst i kriminaliteten i 1992 og sa at «snart kom mafiaen fra Italia på voksenopplæring til Russland». Grigorij Javlinskij advarte også, han ble utnevnt til visestatsminister, men gikk snart av i protest mot vanstyret.

President Boris Jeltsin utnevnte Boris Nemtsov til guvernør i militærindustri-byen nedre Novgorod ved midtre Volga. Målet vart å få i gang en overgang fra militær industri og økonomi til sivil økonomi for byens to millioner innbyggere. For 20 år siden tok Boris Nemtsov med seg Grigorij Javlinskij som rådgiver i det oppdraget.

Men motkreftene ble for sterke. I stedet returnerte Nemtsov til Moskva og fikk en post som første, stedfortredende statsminister i to år før det marerittaktige 1990-tallet var over. Nemtsov var med og stiftet partiet «Unionen av høyrekrefter». Sammen med Irina Khamada sto Boris Nemtsov i spissen for en provestlig, liberal holdning til politikk, sammenliknbar med hva Høyre sto for i Norge på den tiden.

Boris Nemtsov støttet også Jeltsin-oppnevnte Vladimir Putin da han ble konstituert som president i Russland nyttårsaften 1999. Men det ble raskt klart at Putin tok sikte på å innføre «politistat light», og den politiske støtte fra liberalt hold mistet Putins styre raskt, fylt som det ble høyt og lavt av Putins gamle venner fra KGB.

I 2003 ble Moskvas tidligere politimester Sergej Jusjenkov skutt ned og drept i portrommet der han bodde av en maskert leiemorder. Boris Jeltsin hadde utnevnt Jusjenkov, som var aktiv i bevegelsen for et demokratisk Russland til embetet, selv om Jusjenkov hverken var jurist eller fra Politiets rekker. I Jusjenkovs gravferd spilte president Jeltsins tidligere visestabssjef Vjatsjeslav Volkov på sin kornett mens tårene flommet fra øynene. Tre år etter ble den regimekritiske reporteren Anna Politkovskaja som arbeidet i Novaja Gazeta, myrdet på akkurat samme måte som Jusjenkov. Attentatet på Nemtsov likner mer på attentatet av reformatortsaren Aleksandr II i 1881. «Vladimir Putin er en makt-raner!» - sier Putins statsminister i nesten fire år frem til 2004, Mikhail Kasjanov. Han holdt minneordet over Nemtsov søndag på broen over Moskva-elven. Kanskje har den tause, russiske minoritet krysset sitt Rubicon, med det avskyelige, usle og feige snikmordet på Boris Nemtsov. «For Russland elsker sine martyrer!» - lyder et gammelt ordtak på russisk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.