Drapsdømt skrev bestselger

Yvonne Johnson (39) er den eneste indianerkvinnen i Canada som soner en livstidsstraff for overlagt drap. Nå har hun skrevet boka om sitt liv.

14. september 1989 døde Chuck Skwarok etter et fylleslagsmål i huset til Yvonne Johnson og ektemannen Dwayne Wenger i Wetaskiwin i Canada. Til stede var også Yvonnes kusine Shirley Anne Salmon og en nabo, Ernest Jensen. De to mennene dumpet liket på en søppelfylling, der det ble funnet dagen etter. Alle fire ble arrestert.

Shirley Anne gjorde en avtale med aktoratet der hun la all skyld på Yvonne og slapp fri etter rettssaken. Ernest og Dwayne fikk ti år hver for forsettlig drap. Yvonne fikk 25 år for overlagt drap. Nå har hun sonet 12 av dem. Hun vil ikke slippe ut før i 2014, i en alder av 53 år.

Big Bears tippoldebarn

Yvonne er av norsk avstamning på farssiden, og på morssiden er hun tippoldebarn av den legendariske creehøvdingen Big Bear, og mens hun satt i fengsel kom hun over ei bok om hans liv, skrevet av den anerkjente kanadiske forfatteren Rudy Wiebe.

Yvonne kontaktet Wiebe, som fattet interesse for historien hennes. I seks år skrev de brev, snakket på telefonen og i fengslets.

Resultatet ble boka «Et stjålet liv - en indianerkvinnes reise», som kommer ut på norsk i disse dager.

Yvonne holdes for tida i Regional Psychiatric Centre i Saskatchewan i Canada. Jeg gjør en avtale om et telefonintervju, og seint en kveld norsk tid er hun i den andre enden av tråden.

- Jeg var fast bestemt på å ta livet av meg. Men jeg kunne ikke dø uten å fortelle min versjon av sannheten. Jeg hadde ingen ambisjoner på vegne av boka, jeg ville skrive den for min egen del, forteller hun.

Men boka nådde raskt toppen av bestselgerlistene i Canada og Rudy Wiebe ble belønnet med flere priser. Media kastet seg over Yvonnes historie og hun fikk brev fra fjern og nær. Så ble det stille.

- Jeg begynte å håpe at boka kunne hjelpe meg med å få en ny rettssak. Flere juridiske eksperter hevder at jeg er blitt utsatt for grov urettferdighet. Men alt koster penger, og jeg har ingen.

Berømt, men blakk

- Har du ikke tjent noe på boka?

- Alle mine royalties går til et fond til barna mine. Jeg er like fattig som jeg alltid har vært.

Yvonnes ektemann slapp ut av fengslet for to år siden, etter å ha sonet sine ti år. Det første han gjorde var å skille seg fra Yvonne og hente de to yngste barna fra fosterhjemmene. Den eldste datteren er myndig og bor for seg selv.

Yvonne har heller ikke særlig kontakt med moren og de fem søsknene. Sammen med den ene søsteren og en kusine anmeldte hun broren Leon for voldtekt og incest, og han ble dømt til tre års fengsel. Moren tok Leons parti og mener Yvonne har diktet opp de grufulle hendelsene hun beskriver i boka.

- Min bror kommer aldri til å innrømme noe som helst. Han er en mester i å fortrenge.

Den eneste som jevnlig besøker Yvonne i fengslet er faren, Clarence Johnson. Da han ble skilt fra Yvonnes mor valgte hun som det eneste av barna å bli værende hos faren i USA. Han drakk og misbrukte henne, så hun gjemte seg i jordkjelleren og våget seg bare opp for å spise.

- Han har bedt om unnskyldning og jeg har tilgitt. Han er jo faren min.

I løpet av tida i fengsel er Yvonne stadig blitt mer interessert i sin norske avstamning.

- Jeg skriver med den norske oversetteren (Stian Omland). Vi er blitt venner, på et vis. I et brev ba han om unnskyldning for den lidelsen nordmenn har vært med på å påføre indianerne. Da gråt jeg. Det var så vakkert sagt. Bare sånn kan forsoning begynne.

Bitter og resignert

Hun spør om jeg kan sende henne litt norsk historie, helst fra førkristen tid. Og hun er interessert i samene.

- Jeg ante ikke at det fantes en urbefolkning i Norge. De har så mange fellestrekk med indianerne. Jeg skulle gjerne lære mer om samer.

Yvonne høres både bitter og resignert ut, men beholder håpet.

- Jeg er sint. Sint på de kanadiske myndighetene, som skryter av å være verdensmestere i menneskerettigheter, samtidig som de behandler sin urbefolkning så dårlig. Mitt håp er at denne boka kan fortelle verden hvordan indianerne i Canada egentlig har det. Og det at du ringer helt fra Norge for å snakke med meg beviser at det går an, sier Yvonne Johnson.