Drapsforsøk mot Sørlandet

I sin innstilling om ny teaterpolitikk utradererScenekunstutvalget Sørlandet fra kartet!

Mye har vært sagt om innstillingen fra Scenekunstutvalget, som nylig har lagt fram sitt forslag til en ny, norsk teaterpolitikk. Med unntak av reaksjonene fra de frie teatergruppene, er utredningen beskrevet som forslag om en gigantisk massakre. Overfor Sørlandet er forslaget imidlertid enda mer vanvittig: Scenekunstutvalget utrader Sørlandet fra kartet!

Scenekunstutvalget snakker varmt og vent om betydningen av å opprettholde institusjonsteatre i alle landsdelene, men foreslår likevel bare å gi statstilskudd til fire av dem. Hvorfor den femte landsdelen ikke skal få fast teater, sier utvalget ingen ting om. Det later som om landsdelen ikke fins! Overser den! Og det til tross for at innstillingen bruker inndelingen i fem landsdeler i sin egen argumentasjon. Innstillingen opererer med de fem landsdelene Øst, Sør, Vest, Midt-Norge og Nord. Sør defineres som: Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark, og skal altså ikke få noe teater. Det skal derimot alle de andre landsdelene.

Det er vanskelig å vite hvordan en slik utradering fra norgeskartet skal forstås. Det er imidlertid ingen tvil om hvilken status norske myndigheter gir Sørlandet. Da statsminister Kjell Magne Bondevik nylig besøkte Kristiansand i anledning av feiringen av Sørlandets 100-årsdag 16. mars, understreket han at Sørlandet er en egen landsdel. Dette slo han for øvrig fast i sin Distriktsmelding forrige gang han satt med regjeringsmakt.

Følgelig tar vi det for gitt at regjeringen fortsatt har samme perspektiv på Sørlandet når den om en tid skal behandle forslaget fra Scenekunstutvalget. Vi regner med at regjeringen ikke ønsker å utradere Sørlandet fra Norges teaterlandskap. Det skulle tatt seg ut, i Sørlandets jubileumsår!

I år er det 100 år siden Sørlandet fikk sitt landsdelsnavn, i en artikkel i avisen Morgenbladet 16. mars 1902. «Hvorfor ikke kalle landsdelen for Sørlandet, og de som bor der for sørlendinger?», skrev forfatteren Vilhelm Krag. Og slik ble det. Inntil da, hadde landsdelen vært en del av Vestlandet. Første gang navnet offisielt ble brukt var da Stortinget i 1913 vedtok at den nye jernbanestrekningen fra Oslo til Stavanger likevel ikke skulle hete Vestlandsbanen, men Sørlandsbanen. Slik ble Sørlandet den eneste landsdelen som har fått navnet sitt vedtatt av Stortinget!

De 100 årene som er gått siden 1902 har vært brukt til vedvarende kamp for å få statlige investeringer til landsdelen. Fortsatt ligger de betydelig under gjennomsnittet for andre landsdeler.

I alle år har det vært en stygg tendens til at Sørlandet har falt mellom de fleste stoler: Sørlandet oppfattes verken som utkant, eller sentrum. Landsdelen oppfattes som så attraktiv at den ikke får noen spesiell oppmerksomhet fra statens side. Solfylte ferieopplevelser synes åpenbart å stå i veien for at sentrale myndigheter (og Scenekunstutvalget) skal ta inn over seg at Sørlandet ønsker å følge med i den generelle samfunnsutviklingen og ikke vil fastfryses i rollen som leverandør kun av turisttjenester til resten av Norges befolkning.

Sørlandet ønsker samme utviklingsmuligheter som alle andre norske regioner til å fremstå som moderne og oppdatert. Landsdelen ønsker ikke å være kun et ferieparadis for andre, men å ha et livskraftig samfunn som er på høyde med det som kreves av moderne, urbane arbeidstakere - også om vinteren. En forutsetning for å få det til, er blant annet å ha kulturtilbud på et profesjonelt nivå. Sørlandet trenger et livskraftig teater i kampen om fremtidens arbeidskraft.

Det er et stort problem for Sørlandet at omverden har en tendens til å ville fastholde landsdelen i en før-industriell tilstand av pastoral ro; som om sørlandslivet skal spilles i sakte film. Men slik vil ikke sørlendingene selv ha det. De vil ikke plasseres på museum. De vil ha universitet, motorvei, internasjonal flyplass og profesjonell teaterkunst. På Sørlandet er satsing på kultur og kompetanse første prioritet. Dette ønsket forventer landsdelen respekt for. Scenekunstutvalgets forslag er respektløst.

Spesielt underlig er forslaget, sett i lys av at Agder Teater har den mest moderne organisasjonsmodellen av alle landets teatre, som er helt i tråd med ønsket til Scenekunstutvalget: Agder Teater har ingen skuespillere. Det drives utelukkende som prosjektteater der skuespillere hyres inn til hver enkelt forestilling. Det er slik Scenekunstutvalget ønsker seg alle norske teatre. Dette har gitt landsdelen en rekke teateropplevelser på meget høyt profesjonelt nivå. Blant annet har Agder Teaters oppsetting av Vildanden med Lasse Kolstad og Erik Hivju i hovedrollene vakt oppsikt. Det var en forestilling som slo i mellomgolvet.

Slike forestillinger forutsetter imidlertid at det finnes en institusjon med en stab til å ta seg av alt praktisk. Det trengs en administrasjon, et verksted, teknikere osv. Slikt koster penger. Også på Sørlandet.

Gjennomføring av Scenekunstutvalgets forslag for Sørlandet betyr totalslakt av Agder Teater. Den administrative og tekniske staben må sies opp. Kompetansen pulveriseres. Forsvinner. Og landsdelen sitter igjen med et tomt teaterskall som skal fylles av omreisende trupper og frie grupper av ymse slag. Det sier seg selv at dette er uforenlig med satsingen på Sørlandet som et urbant sted med kulturtilbud av høy kvalitet.

Hva som ville bli skjebnen til landets mest spetakulære, profesjonelle utescene, Fjæreheia, som følge av Scenekunstutvalgets forslag er et åpent spørsmål. Årlig har det vært spillested for ibsenforestillinger og musikaler som Jesus Christ Superstar. Det har bidratt til at Agder Teater har hatt over 60000 besøkende årlig til egenproduksjoner.

Det hører for øvrig med til bildet at Agder Teater med sine ca. 10 millioner kroner i statstilskudd er det norske regionteateret med lavest tilskudd pr. solgte billett. Statlig investering i kunst er med andre svært mye mer lønnsom på Sørlandet enn andre steder, og sørlendinger får svært mye mer ut av sine tilskudd enn folk i andre landsdeler. Og som tallene viser, er sørlendingene hungrige etter gode, profesjonelle teateropplevelser.

Sørlandets mulighet for å tilby sine innbyggere et rikt liv avhenger i stor grad av de kortene som legges i kjølvannet av vårens tre kulturutredninger: Orkester- og Operautredningene og Scenekunstutvalgets innstilling. De to første ser ut til å legge premissene for utvidelse og vekst på Sørlandet. Kristiansand Symfoniorkester skal styrkes som følge av at Forsvarets Distriktsmusikkorps legges ned. Agder Teater foreslås trolig som regionopera i den kommende operameldingen. Men det forutsetter at det finnes et teater der opera kan spilles. Det vil det ikke, om Scenekunstutvalgets innstilling går gjennom.

Det ville dessuten være stikk i strid med de øvrige, statlige signalene om styrking av distriktsnorge ved utflytting av 60 statlige direktorater fra Oslo. Dette gjør myndighetene for å stoppe folkevandringen av høykompetent arbeidskraft fra distriktene mot Oslo. Hensikten er bygge opp livskraftige regioner som balanserer vekten i hovedstadsområdet.

Det sier seg derfor selv at Agder Teater må beholdes som livskraftig teater i fremtiden. Uten det, faller resten av det profesjonelle kulturlivet på Sørlandet sammen som et korthus. Det kan vi ikke tillate. Det ville vært en regelrett katastrofe og kulturmord mot en hel landsdel. For det er vel neppe meningen at sørlendingene skal flytte til hovedstaden?