TO MYSTERIER: I «Jenta uten hjerte» blir ei tenåringsjente funnet livløs rett ved en obelisk. Samme natt brenner et hus ned. Politietterforsker Verner Jacobsen rykkes ut av sin private sorg. Forfatter Marit Reiersgård skriver fra Lier - handlingen foregår rett utenfor huset hennes.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
TO MYSTERIER: I «Jenta uten hjerte» blir ei tenåringsjente funnet livløs rett ved en obelisk. Samme natt brenner et hus ned. Politietterforsker Verner Jacobsen rykkes ut av sin private sorg. Forfatter Marit Reiersgård skriver fra Lier - handlingen foregår rett utenfor huset hennes. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Drapsofferet er en mobber

Jentemobbinga er usynlig, utspekulert og grusom.

Ei tenåringsjente blir funnet drept i snøen i et steinbrudd i Lier, rett ved den store obelisken. Jenta var på vei hjem fra fest, men ungdommene tier om hva som har foregått.       

Drapsofferet er pen og populær. Men hun er også en mobber. Utspekulert jentemobbing, blant annet gjennom sosiale medier, er sentralt i Marit Reiersgårds andre kriminalroman «Jenta uten hjerte».

- Jeg tror mange foreldre velger skylapper når det gjelder mobbing gjennom sosiale medier. Det er lett å si «dette skjønner jeg ikke noe av», sier forfatteren fra Tranby i Lier.

Subtil jentemobbing Det var tre bestevenninner. Men den ene skyves plutselig ut, i det ytterste mørke. Det skjer på utspekulert vis, «venninnene» skriver ikke stygge ord på Facebook eller Instagram, snarere tvert imot.

- Når jenter skriver «du er den peneste» eller «søta» er det bare de innvidde som vet om ordene faktisk er hyggelig ment. Det kan også være ironisk og bevisst sårende.

Sårbarheten er enorm. Tilbakemeldinger fra venner betyr så mye. Og det kan være små ting som utløser mobbing.    

- Plutselig kan rollene være stokket om. Noen blir veldig populære, andre finner ikke sin plass i hierarkiet og blir skjøvet ut. Jeg ville beskrive hvor vondt det er å være utenfor, og hvor lite som skal til før man føler seg utenfor. Nei, jeg ønsker meg slett ikke tilbake til ungdomstida, sier forfatteren som selv har ei datter på femten og en sønn på atten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Lettere å være slem Sosiale medier gir mange nye muligheter til uthenging og ydmykelser.  

- Det er lettere å skjule seg bak en skjerm. Jeg vet ikke om det er blitt mer mobbing, men det er lettere å være slem i dag, sier hun og viser til Instagram, snaphat, Ask, Kick chat og så videre.  

- I boka kommer det også fram hvor sårbar man føler seg som foreldre når man skjønner at barnet ditt har det vondt. Hvis foreldre prøver å gjøre noe, blir det ofte verre. Gjør man ingenting, er det like ille.

- Hvorfor er du opptatt av tematikken?

- Jeg har alltid vært opptatt av mobbeproblematikk. Både for egen del og for ungenes del har jeg kjent på hvordan det kan være å oppleve mobbing. Men temaet er veldig sårbart, og alt jeg skriver er altså diktet opp.
 
Politimann som strikker  Selvsagt er det flere mysterier i boka, og tråder som skal nøstes opp.

Reiersgård velger nære og vonde temaer. Alle foreldres verste frykt - et lite barn som forsvinner - var temaet for hennes krimdebut «Stolpesnø» i fjor.

Politietterforsker Verner Jacobsen, som har hestehale og strikker for å slappe av, i stedet for å gå på fylla, slo godt an. Begge krimbøkene er under oversettelse til tysk. 

- Han strikker for å slappe av. For da kan han jo bare følge en tråd, i motsetning til under etterforskningen, sier hun.

I førsteboka er det tett snødrev, og også i «Jenta uten hjerte» er det vinter og kaldt, og åstedet er igjen Lier utenfor Drammen.
 
- Åstedet er gangavstand fra der jeg bor. Politibetjent Bitte Røed som Verner samarbeider med, lot jeg bo i huset mitt, og bikkja til Verner Jacobsen likner nok mistenkelig på bikkja vår. Og ja, Lier er et snøhøl.

Drept halve bygda Hun sitter nesten på samme jordet som Karin Fossum og skriver, i alle fall i samme bygd. 

GOD START: Debutkrimmen «Stolpesnø» som kom i fjor vår, fikk gode kritikker og solgte godt. Begge bøkene hennes oversettes til tysk, opplyser Gyldendal forlag. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
GOD START: Debutkrimmen «Stolpesnø» som kom i fjor vår, fikk gode kritikker og solgte godt. Begge bøkene hennes oversettes til tysk, opplyser Gyldendal forlag. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

- Hun er et forbilde. Det er jo litt morsomt at vi bor i samme bygd, men snart har hun jo tatt livet av halve bygda, spøker hun.

48-åringen begynte å skrive allerede da hun var i fødselspermisjon, altså for en del år siden.

- Jeg brukte barna og husmortilværelsen til å skaffe meg skrivetid, he-he. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger den første krimromanen min ble refusert, sier hun.

Også det sosiale engasjementet har hun til felles med Fossum.

- Jeg prøver å dempe engasjementet når jeg skriver, men jeg må jo lure inn litt, smiler hun.

Foreldre til mobbere Tilbake til mobbeproblematikken. Alle jentene i Lier-krimmen sliter, også mobberne.

- Det er ille hvis barna dine blir mobbet. Men jeg tror faktisk at det ville være hakket verre hvis barna mine hadde vært mobbere. Det tror jeg de fleste foreldre ville føle, og dermed er det lett å dra på seg noen skylapper. For kanskje handler det også om problemer i familien, kanskje må man som foreldre gå i seg selv, sier Marit Reiersgård.
 
Hun mener mange foreldre er litt bevisstløse.

- Jeg har et budskap til foreldre: Prøv å være der ungdommene deres er.

ALLSIDIG: Marit Reiersgård har både vært vindusdekoratør, selger, reiseleder og jobbet i butikk. Nå jobber hun også litt som kokk, uten å være kokk, presiserer hun. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
ALLSIDIG: Marit Reiersgård har både vært vindusdekoratør, selger, reiseleder og jobbet i butikk. Nå jobber hun også litt som kokk, uten å være kokk, presiserer hun. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer