Drapstruet etter bok om islam og sex

Forfatteren, advokaten og feministen Seyran Ates (56) leder moskeen som har tre fatwaer mot seg. Nå lever hun med livvakter døgnet rundt.

DRAPSTRUET: Forfatteren, juristen og menneskeretttighetsaktivisten Seyran Ates besøkte Oslo. Foto: Kristin Svorte
DRAPSTRUET: Forfatteren, juristen og menneskeretttighetsaktivisten Seyran Ates besøkte Oslo. Foto: Kristin SvorteVis mer

- Jeg var seks år da jeg forsto at brødrene mine ble behandlet annerledes enn meg.

Den tysk-tyrkiske forfatteren Seyran Ates er kledd i rødt. Hun snakker engelsk med tysk aksent, stemmen er myk.

Men Ates har et eksplosivt budskap. «Islam trenger en seksuell revolusjon» heter boka hennes som nå kommer på norsk.

Siden hun skrev den for ti år siden i Tyskland, har hun måttet leve med politibeskyttelse. Da hun startet det som omtales som en av verdens mest liberale moskeer i Berlin for to år siden, ble trusselnivået enda mer alvorlig.

I rommet utenfor møterommet på forlaget Aschehoug, sitter en svartkledd, norsk politikvinne og en tysk livvakt.

- Mot patriarkatet

«En brannfakkel av ei bok», skrev Dagbladets anmelder Marius Wulfsberg om boka, og ga den terningkast fem.

Ates bygger opp «et dystert bilde av islam hvor kvinnen er systematisk undertrykt», blant annet som sexslaver i ekteskapet, ifølge Wulfsberg.

- Jeg slåss ikke mot islam. Jeg slåss mot patriarkatet, sier hun selv.

For Ates startet vissheten om at jenter ble forskjellsbehandlet allerede da hun var liten. Hun vokste opp i Tyrkia, moren var tyrkisk og faren kurder. Familien var fattig, hun lekte ute sammen med brødrene, hun var like fri som dem. Så flyttet de til Tyskland da hun var seks år. Og omtrent samtidig begynte livet hennes å bli begrenset.

Hun kunne ikke gå hvor hun ville, leke med hvem hun ville, hun opplevde at kvinnekroppen var noe skammelig, noe man ikke skulle snakke om. Da hun fikk sin første menstruasjon som niåring, skjønte hun ingenting. Moren hennes ga henne en ørefik, og viste henne hvor bindene lå.

- Vi levde som en tyrkisk familie i Tyskland, med skole og frihet ute og veldig tradisjonelt hjemme, sier hun.

- Ble skutt

Hun ble feminist da hun var 15 år og oppdaget feministiske forbilder gjennom bøkene på biblioteket. Da Ates var 17 år rømte hun hjemmefra. Hun skrev en selvbiografi.

- Jeg kunne ikke bruke mitt eget navn, jeg var for redd. Da jeg var 21 år gammel, skjøt noen meg i nakken, jeg holdt på å dø, sier hun.

Siden da har hun jobbet for kvinners rettigheter. Som advokat ble hun angrepet av mannen til en kvinne hun representerte, hun fikk dødstrusler da hun jobbet mot tvangsekteskap i 2006. Og så skrev hun denne boka. Da måtte hun gå i skjul.

KVINNELIG IMAM: Seyran Ates er grunnlegger a Ibn-Rushd-Goethe-moskeen. Her snakker hun til forsamlingen under åpningen i Berlin i juni 2017. Foto: AP/ NTB scanpix
KVINNELIG IMAM: Seyran Ates er grunnlegger a Ibn-Rushd-Goethe-moskeen. Her snakker hun til forsamlingen under åpningen i Berlin i juni 2017. Foto: AP/ NTB scanpix Vis mer

- Det dypeste gapet mellom islam og den vestlig verden er selvbestemmelsen, retten til bestemme over din egen kropp. Det er en rett som muslimske kvinner blir nektet, sier Ates.

Det er en setning i boka som hun kommer tilbake til. «Jeg knuller hvem jeg vil». Den skal være noe av det siste 23 år gamle Hatun Aynur Sürücü i Berlin i 2005. Hun ble skutt av sin egen bror. Et såkalt æresdrap.

- Vi vet ikke om det var det hun faktisk sa. Men det var det broren fortalte i retten, sier Ates.

Hun mener at i den vestlige verden er det seksuelle noe privat, men at slik er det ikke i den muslimske verden.

- Hvem knuller hvem?

- Når foreldre diskutere med sønner og foreldre, har de alltid denne setninga i bakhodet. Hvem har rett til å knulle hvem? Men ingen har rett til å snakke om det, det burde ikke være offentlig. Alle kvinner og menn har den samme retten til å leve ut sin egen seksualitet privat, sier hun.

Ates mener alle store religioner forsøker å kontrollere menneskers seksualitet, for å kontrollere menneskene, og mener muslimer må ta et oppgjør med det. I boka viser hun til den seksuelle revolusjonen i 1968 og hvordan den frigjorde vestlige mennesker.

Hun mener seksuell ufrihet skader ikke bare kvinnen, men også mannen. Og tar sterkt til orde mot jomfrukult, tvangsekteskap og kjønnssegregering.

«Alt dette fører til at seksualitet ikke kan utfolde seg naturlig. Og i det lange løp kan det føre til problemer som impotens, depresjon, pedofili, økt forekomst av sodomi og mer tilbøyelighet til vold» skriver hun i boka.

- Er du redd for at boka di kan brukes av høyreekstremister for å kritisere islam?

Ates puster tungt. Og forklarer at dette spørsmålet har hun fått helt siden hun publiserte sin første bok.

- Og nå, i 2019 får jeg fortsatt dette spørsmålet. Men det argumentet er ikke nok til å stoppe debatten. Jeg sier ikke at alle tyrkiske kvinner er tvangsgiftet. Jeg er en som ikke er det. Jeg giftet meg aldri. Og jeg kommer aldri til å gifte meg. Jeg bruker min rett til å elske den jeg vil, sier hun.

Bekymret for framtida

Hun mener de «såkalte liberale» misforstår og dermed risikerer å forsvare muslimske fundamentalister.

For hun er redd. Redd for framtida til kvinnelige muslimer. Både i Norge og resten av Europa. Hun sier at hun ser det på gatene i Berlin, hvordan stadig flere unge jenter bruker hodeplagg.

- Debatten om hodeplagg er ikke harmløs. Det er ikke bare et tøystykke. Den sender en viktig politisk beskjed.

KONTROVERSIELL: Seyran Ates evil endre islam innenfra. Foto: Kristin Svorte
KONTROVERSIELL: Seyran Ates evil endre islam innenfra. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Da hun startet Ibn Rushd-Goethe-moskeen for to år siden, ville hun skape et fordomsfritt sted. Et sted der hun som kvinne ikke følte seg diskriminert. Det er en moské hvor en kvinnestemme kaller inn til bønn, homofile vies og alle er velkomne - også ateister. Selv er hun imam.

- Imam er ikke det samme som prest. Det er en funksjon, ikke en profesjon. Jeg leder bønner og min forsamling aksepterer meg som leder av moskeen.

Fatwaene

Men den liberale moskeen har vekket raseri.

Siden åpningen er det kjent at moskeen har fått to fatwaer mot seg: Fra Tyrkias religiøse myndigheter og fra det egyptiske fatwarådet ved Al-Azhar-universitetet i Kairo. I tillegg forteller hun om en tredje, fra Iran.

Det betyr at Ates' kamp for frihet fører til hennes egen ufrihet - med overvåkning døgnet rundt-

- Etter tretten år har jeg bestemt meg for å se det som noe positivt. Nå ser jeg dem som englene mine. De kaster seg foran meg hvis noe skjer, sier Ates.

Noen ganger spør folk henne: Er det verdt det? Fordømmelsen, dødstruslene, livvaktene? Da sier hun slik:

- Ja. Det er verdt å jobbe for like rettigheter, likestilling, frihet. For jeg har levd og vært ufri. Jeg vet hvordan det er.