<strong>PROTESTER I EI CORONATID:</strong> Mens den økonomiske krisa øker dag for dag, fortsetter demonstrasjonene i Beirut. Foto: Hassan Ammar/AP/NTB Scanpix
PROTESTER I EI CORONATID: Mens den økonomiske krisa øker dag for dag, fortsetter demonstrasjonene i Beirut. Foto: Hassan Ammar/AP/NTB Scanpix Vis mer

KOMMENTARER

Drar hverandre ned i møkka

Libanon og Syria er på randen av kollaps. Nå lever de i et skjebnefellesskap.

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

De har sjelden vært gode naboer. Men hendelser i det ene landet har som regel også fått konsekvenser i det andre.

Syria med rundt 26 millioner innbyggere, hvorav fem-seks millioner som flyktninger i utlandet. Libanon med rundt 6, 5 millioner, hvorav halvannen million flyktninger. 184 000 syriske kvadratkilometer mot 10 200 libanesiske. Syria har hatt den militære makten, Libanon den økonomiske.

Syria har vært i borgerkrig siden 2011. Libanon gjorde seg ferdig med den formen for stridigheter i 1990, etter femten års helvete. Syria er den økonomiske situasjonen blitt verre for hvert år, i Libanon har de siste ni månedene vært et mareritt.

Nå har coronapandemien gjort at situasjonen i begge land har gått fra kritisk til katastrofal. Samtidig har USA innført nye sanksjoner mot Syria.

En av de viktigste fellesnevnerne er Hizbollah, som både har politisk og militær makt i Libanon.

Hizbollah-krigere slåss i Syria for president Bashar Assad. Men den libanesiske militærhjelpen Assad får, slår igjen tilbake på Libanon, ikke minst økonomisk. Investorer holder seg unna, og vestlige land, pluss de fleste araberstatene, nekter å gi Libanon tiltrengte lån. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, som lenge holdt liv i den libanesiske økonomien, har stengt kranene. Iranerne er blakke. Hizbollahs engasjement i Syria, med iransk støtte, har gitt israelerne påskudd til å bombe i Syria. Hizbollahs kontroll over store deler av Sør-Libanon fører til stadige konflikter på den israelsk-libanesiske grensa, sist i forrige uke.

1,5 millioner syriske flyktninger holder til i Libanon. De har flyktet fra Assad-regimet. Libaneserne ønsker å sende dem tilbake, men flyktningene frykter diktatorens hevn. Nå lever mange av dem i umenneskelige forhold i libanesiske leire.

Rike syrere har plassert titalls milliarder kroner i libanesiske banker. På grunn av korrupsjon, vanstyre og kyniske sjefer som har tømt bankene sine for verdier, er disse pengene trolig tapt. Men libaneserne lider enda mer enn syrerne. Her er både rike og fattige ofre, ikke minst fordi det libanesiske pundet har mistet 80 prosent av sin verdi siden demonstrasjonene mot den splittede og maktesløse regjeringen startet i oktober i fjor. Når en del utgifter må betales i dollar og bankene holder disse tilbake, går det galt. Nå er svartebørskursen på dollar fem-seks ganger høyere enn den offisielle.

I Syria har det syriske pundet tapt 60 prosent av sin verdi de siste månedene, først og fremst på grunn av den økonomiske kollapsen i Libanon. Ifølge FN lever 80 prosent av syrerne under fattigdomsgrensa.

Coronapandemien har ikke direkte rammet folk i Syria og Libanon så hardt som i en del andre land. Libanon har rundt 4500 smittede totalt, men opplevde en ny bølge i midten av forrige uke. Syria har offisielt litt over 600 smittede, men der er det trolig en enorm underrapportering, både fordi en del av landet fremdeles befinner seg i krig og fordi president Assad og hans kumpaner holder smittetall tilbake.

Men likevel er konsekvensene av pandemien blitt store:

I Libanon er det fullt sammenbrudd i helsetjenestene. Sykehusene har ikke kapasitet til å ta imot alle, ikke minst fordi flere sykehus er blitt stengt på grunn av den økonomiske krisa. I stedet for å øke antall helsepersonell har mange mistet jobben. I Syria, der helsetjenesten var god før opprøret startet i 2011, har krigen endret alt. Med coronaen på toppen gir resultatet seg sjøl.

Libanon og Syria gikk hver sin vei etter at de ble kvitt de franske okkupantene på midten av 1940-tallet. Syria ble et diktatur, mens Libanon ble et uregjerlig politisk lappeteppe på grunn av de mange religiøse minoritetene i landet. Under den kalde krigen var Syria under Moskva-kommunistenes vinger, mens Libanon fikk støtte fra vesten, først og fremst fra Frankrike og USA. Men tross vestlig støtte var Libanon okkupert av Syria i 29 år, fra borgerkrigens internasjonalisering i 1976 til den ydmykende tilbaketrekningen i 2005, etter drapet på Libanons statsminister Rafiq Hariri.

Nå gjør Kina sitt inntog på den libanesiske scenen. Landet har sammen med Russland vært Syrias støttespiller siden borgerkrigen startet, men nå begynner kineserne også å spre sine tentakler i Libanon, først og fremst på grunn av det som skjer i nabolandet. For med planlagte store kinesiske investeringer i libanesisk økonomi, kan regimet i Beijing også komme inn fra sidelinja når Assad skal starte gjenoppbyggingen av sitt land.

Det vil se stygt ut i Libanon og Syria i månedene som kommer.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer