Drastiske skjermbilder

Kreutzerkompani fortsetter utforskningen av samspillet og spenningen mellom dans, lyd og video.

DANS: Denne gangen er forestillingen på Black Box tvunnet rundt kobling og splittelse, enhet og motsetninger. «Twinn» har som fjorårets «Elevator» ofte en suggererende dynamikk når trioen bak verket både komprimerer utspillene, og musikken, dansen og videoutrykket forlenger og forsterker hverandre. Men denne gangen tar teknologien makta litt for ofte. På scenen er de to dyktige danserne Kristine Øren og Kristianne Mo innesperret av tre svarte menn ved kontrollbodet i front og to store skjermer på sidene.

Støybilder

«Levende» lydbilder tar makt og kontroll. Og her er det øredøvende støybilder de kjemper mot når elektroduoen John Hegre og Lasse Marhaug slår til med full utblåsning. Men som tittelen sier, er dette verket både splittet og sammenfiltret. Når koreografen Eva-Cecilie Richardsens impulser gjennomtrenger danserne og de også forplanter seg videre i hc Giljes videoversjoner av bevegelser i rommet, blir det et spennende landskap.

Lettglemt

Spørsmålet blir til slutt likevel om effekter i affekt ikke er en lettglemt opplevelse uansett hvor visuelt fascinerende den er i øyeblikket. Noe drama forløses sjelden her, og dansernes personlige utrykkskraft blir dessverre ikke helt forløst, uansett hvor mye de insisterer. Spillet og maktkampen mellom disse to tvillingene i «Twinn» har motsetningenes drama innebygd. Den personifiseres på minidansescenen, og eksploderer i video- og lydbilder.