Draumir

Forførende, melankolsk pop.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: Det er kanskje ikke så mange som har Walkabouts-albumet «Train Leaves At Eight» fra 2000 i hylla - men her kommer uansett «oppfølgeren». Likheten er så slående at det er umulig å la være å nevne det. Den smygende vokalen til Jo Inge Johansen Frøytlog og Alexandra Bråten minner sterkt om Walkabouts-vokalistene Chris Eckman og Carla Torgerson. Eckman tok også med seg den drømmende og litt mystiske stemningen fra Seattle-bandets «Europa-album» da han produserte norske Draumirs debutalbum i sitt studio i Slovenia. Men om signaturen hans er påfallende, betyr ikke det at «Draumir» er en kopi. Bandet på fire legger selvfølgelig også igjen mye av seg sjøl i albumet, som er tilbakelent, kult, melankolsk og vakkert, men også noe stillestående i uttrykket - til tross for enkelte up-tempo-låter. Men det må også understrekes at låtene, samtlige signert Frøytlog, holder jevnt over et høyt nivå, med Mother» og sigøynerinspirerte «Seeking My Distance» som høydepunkter.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer