Drawn To The Deep End

Gene lider av Smiths syndrom.

Det britiske bandet debuterte friskt for et par år siden med «Olympian». At det var inspirert av pop á la The Smiths var opplagt - og ok, ikke minst fordi Gene sprudlet og viste respekt. Respekt viser musikerne fremdeles, men de blir viljeløse «Smiths venner» som ikke i stor nok grad frigjør seg fra sitt «religøse opphav». Dette betyr ikke at bandet mangler gode melodier og fine stemninger. Jeg tror nok mange Smiths' og Genes «venner» kan finne cd-en verd prisen.