Dream Theater

Litt løs i fisken, men fremdeles mye å tygge på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert
Annonse

CD: Latterliggjort og forgudet. Mattemetallkongenes nerdete tilnærming til faget har skapt opphetede debatter i lange tider. En ting er i alle fall sikkert, fansen er tallrik og like patriotiske som hjemmepublikummet til Brann. Forgjengeren «Octavarium» var en myk og overraskende rett fram affære til Dream Theater å være. Om plata var et forsøk på å nå et bredere publikum, kokte det fint ut i kål. Dette har de tatt lærdom av. På «Systematic Chaos» tikker de lengste låtene inn på et kvarter og gitarhalser og trommeskinn får det de tåler. Musikalsk er albumet underlig sprikende. Fra de drøyeste instrumentalbaserte låtene til rene pastisjer, der amerikanerne blottlegger sin fascinasjon for band som Muse og Metallica. For menig mann blir cocktailen smått forvirrende, men for en ihuga progfan er det mer enn nok her å bryne øregangene på.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer