Dreiebok-noveller

Jan Fjeldstads sju noveller - «Brødre» - handler om mannfolk i hardt vær, enten det gjelder pengetrøbbel, fyllesyke eller danskebåttabber. Les «Snøen», en av novellene.

Personene har rå humor og barsk omgangstone. Enkelte er følsomme på bunnen, men omgivelsene gir ikke rom for slike uttrykk. Resultatet er en sterk ambivalens, for eksempel hos hovedpersonen i «I mine mørke stunder», som sparker en katt i hjel. Når han ser den ligger der, død, sier han: «Ikke kødd, ikke gjør detta mot meg da, kom igjen da. Faen, pus, kom igjen, kom igjen da, for faen.»

Filmatisk

Språket er muntlig, hverdagslig og uanstrengt, og underbygger en gjenkjennbarhet. Det er driv i fortellerstilen, mye på grunn av stigende spenningskurver. En aner at noe skal skje, og så skjer det plutselig: En fyr tørner, et barn forsvinner, en katt blir drept eller en tørrlagt alkoholiker sprekker og havner på fylla. Fjeldstad er økonomisk med virkemidlene, og presis. Detaljerte og realistiske skildringer gir klarhet i bildene. Det ligger en og annen godbit egnet for filmlerretet her. Assosiasjoner går i retning av «Egg» eller «Ä nglagård», men humoren er svartere og heller mer mot det tragiske.

Dirty realism

I tittelnovella «Brødre» kulminerer innestengtheten og irritasjonen mellom to eldre brødre på landsbygda i en mer eller mindre psykotisk sluttscene. Betegnelsen «dirty realism» er etter hvert noe forslitt.

Men på «Brødre» egner den seg. Hardkokte personer og miljøer, gjenkjennelige situasjoner fra bygd og by og en knapp og rå stil er alle ingredienser i samlingen. Fjeldstad er en sikker forfatter fra debuten av.

Les «Snøen», en av novellene.