Drepende god krim

Ane Riel skriver seg inn i sin egen kriminalroman på Hitchcock-aktig vis.

STJERNESKUDD: Med bare to kriminalromaner bak seg, har Ane Riel vunnet den ene prisen etter den andre for sine krimromaner. Hun har tidligere skrevet barnebøker. Foto. Aschehoug
STJERNESKUDD: Med bare to kriminalromaner bak seg, har Ane Riel vunnet den ene prisen etter den andre for sine krimromaner. Hun har tidligere skrevet barnebøker. Foto. AschehougVis mer

Når en kriminalroman åpner med at et postbud ringer to ganger på døra før hovedpersonen åpner, vet man at man har å gjøre med en forfatter som kjenner sin litteraturhistorie. Henvisningen til James M. Cains klassiker «The Postman Always Rings Twice» (1934) er så åpenbar at den knapt kan være tilfeldig.

Likeledes er det en opplagt morsomhet når forfatteren opererer med tre fyllebøtter i en landsby, de to første med fornavnene Hans og Christian og den tredje med etternavnet Andersen (selv om han egentlig heter Anders Mikkelsen).

Debutroman

Dette må likevel ikke forlede noen til å tro at vi står overfor en ren komedie. Det forstår vi når bokas hovedperson allerede i første setning fabler om å ta livet av postbudet som ringer så ivrig på dørklokken. Men at vi har å gjøre med en litterært leken skribent, er det ingen tvil om.

Den danske forfatteren Ane Riel (47) har skrevet to kriminalromaner. Den nyeste av dem, «Harpiks», kom i 2015 og ble to år seinere utgitt på norsk. For den fikk hun den skandinaviske krimprisen Glassnøkkelen, dessuten Glasskulen for beste oversatte roman i Norge.

Men hennes første krimroman kom allerede i 2013: «Slakteren i Liseleje», som nå kommer i norsk oversettelse ved den alltid solide Cecilie Winger. For den fikk hun pris for beste debut av Det danske krimakademi. Vi snakker altså om en kresen forfatter som ikke strør rundt seg med bøker, men som til gjengjeld bokstavelig talt blir satt pris på når hun først dukker opp. Hennes neste kommer for øvrig i Danmark i høst, med tittelen «Bæst».

Bomser og børst

Debutromanen starter med et kapittel om en eldre dame, Judith Abild Behring, som altså får besøk av postbudet. Som hun drømmer om å ta livet av. I neste kapittel hoppes det et par år bakover i tid. Judith møter tre av byens originaler, de nevnte, fordukne bomsene som til sammen har navn etter H.C. Andersen og hver har sin historie. Hun inviterer dem hjem til seg på middag avec, et party der det blir drukket mye og snakket om litt av hvert.

Så får vi et brått sceneskifte. Vi føres tilbake til 1948. En kvinne ved navn Edith føder en sønn som heter Jørgen, som hun oppkaller etter overlegen på sykehuset, ikke etter sin mann Herman, en taper av en forretningsmann. Historien om Jørgen er en oppvekstroman i romanen, og som leser lurer man selvsagt på hva den har med innledningen å gjøre og hva det betyr at han utdanner seg til slakter.

Kriminalromanens vesen er å oppklare slike forbindelser. Det skjer i den tredje delen av boka, på troverdig vis innenfor bokas rammer, mer skal ikke røpes her. Vi kan bare slå fast at boka er full av både folkelivssatire, humor og blodige tildragelser, men den er mer gemyttelig enn grotesk i tonen. Vi får alt fra kunsthistoriske sidespor til en gjenfortelling av Bibelens historie om Judith og Holofernes, som får en viss betydning.

Trommeslager

Boka er et stykke dansk bondeland noir, plassert i en av landets mest attraktive turistbyer, beliggende ved havet på Nord-Skjælland. Miljøet i byen er levende skildret, blant annet får vi vite følgende:

«Det bodde også en avdanket jazzmusiker med en altfor, altfor ung kone et sted i en av sideveiene, og gudskjelov i behørig avstand fra Rødhalsvej. Skulle hans larmende tromming og skjørlevnet noen gang nå ned til dem, så ville Judith bli nødt til å ta affære. Det måtte være grenser for galskapen.»

Dette er selvsagt en henvisning til forfatteren selv, som er gift med den 31 år eldre, velkjente jazzbatteristen Alex Riel og bor i Liseleje. Denne uhøytidelige, Hitchcock-aktige tilstedeværelsen i sitt eget verk bekrefter at vi har å gjøre med en forfatter som leker både med sjangeren og livet, mens hun skriver drepende, gode kriminalromaner.