Påskekrim

Drepende lite variasjon i norsk krim

Norsk krim stamper i sin egen trangsynte middelmådighet.

KRIMVINNER: Rivertonprisen for beste krim 2018 ble gitt til Unni Lindell for boken «Dronen». Hun fikk også prisen i 1999 for boken «Drømmefangeren». Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
KRIMVINNER: Rivertonprisen for beste krim 2018 ble gitt til Unni Lindell for boken «Dronen». Hun fikk også prisen i 1999 for boken «Drømmefangeren». Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Påske betyr krim. Sånn skal det ha vært siden forlagssluggeren Harald Grieg kjøpte annonseplass på forsiden av Aftenposten den 24. mars 1923. Der sto det med fete typer «Bergenstoget plyndret i natt». Redaksjonen skal ha blitt nedringt av skrekkslagne lesere, men det hele var en bløff. Med ørliten skrift sto det at det var en annonse for en krimroman med samme navn. Boka var skrevet av Nils Lie og Haralds Griegs bror Nordahl under pseudonymet Jonathan Jerv.

Kanskje en av de frekkeste og mest vellykkede lanseringskampanjer i norsk krimlitteratur. Det sier ikke lite i en sjanger som siden den gang har dreiet seg om storslåtte lanseringer og overeksponerte reklamekampanjer, der superlativene og kåring av stadig nye konger og dronninger sitter løst. Spesielt etter den såkalte gullalderen for norsk krim rundt årtusenskiftet, som muligens nå er i ferd med å ebbe ut.

Det står ikke på mengden. I fjor kom det ut 52 norske krimromaner, ifølge litteraturprofessor og mangeårig Aftenposten-anmelder Hans H. Skeis årlige oppsummering av krimåret for Riverton-klubben. Av de 52 kan det ikke ha vært mange spennende nykommere, skal vi tro den samme klubben. Rivertonprisen 2018 gikk nylig til Unni Lindell, for «Dronen». Det forbauset meg. Lindell har skrevet mye god krim, men «Dronen» er på langt nær hennes beste.

Akkurat det kan selvsagt diskuteres, og enhver prismottager fortjener gratulasjoner. En annen ting er at Unni Lindell nå mottar prisen for andre gang – og om du ser på de siste fem års utdelinger, har fire av fem prismottakere fått prisen tidligere. Det gjelder i tillegg til Lindell, Torkel Damhaug, Kjell Ola Dahl og Karin Fossum, samtlige av dem veteraner.

Prisen deles ut av en jury på tre. Den har de siste fire åra blitt ledet av den samme Skei. I den nevnte krimoppsummeringen avdekket den nå 74 år gamle litteraturprofessoren et ganske snevert syn på hva som kan godtas i sjangeren: «Kriminallitteraturen skal og må holde seg innenfor de grenser som sjangeren gjennom tradisjonen har satt. Går den ut over disse grensene, risikerer den å bli litteratur.»

Det betyr at krim ifølge Skei må følge en helt spesiell oppskrift. Liksom med mat har det visse fordeler. Det blir aldri riktig dårlig. Noe som gjør at jeg begjærlig hiver meg over krimromaner. Samme hvor platt bøkene måtte være, er de alltid underholdende og spennende på sitt vis.

Ulempen er at det sjelden blir vilt og godt og eksperimentelt, og i et lite land som Norge er virkelig god krim en sjeldenhet. Det kan for eksempel også tenkes at årets desidert mest oppsiktsvekkende krim, svenske Mikael Niemis «Koke bjørn», befinner seg helt i grenseland av hva professor Skei kunne godtatt. Det samme kunne gjelde franske Lëila Slimanis glimrende roman «Vuggesang».

Men hva om det nettopp er en litterær sprenging av sjangeren som kan redde krim’en fra å drukne i overeksponerte middelmådigheter?

Kanskje kan vi da også unngå den fjollete debatten fra i fjor, der Morgenbladet-anmelder Bernhard Ellefsen nærmest med hånden for nesen nedlot seg til å lese Jo Nesbø, som han forutsigbart nok slaktet. Nettopp med den argumentasjon at dette ikke er godt nok som det Hans H. Skei kaller «litteratur».

Også krim-forfattere må ha noe å strekke seg etter. Og da holder det ikke med et godt plott. Da må også språket gnistre og sprake mens mordere og etterforskere driver sitt selsomme spill for mysteriehungrige påsketurister.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.