Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Drept av USA, «vant» valget

Haukene slo knockout på de moderate under parlamentsvalget i Iran. Det har USAs president Donald Trump mye av skylda for – gjennom attentatet mot general Qasem Soleimani.

HYLLEST TIL MARTYREN: Disse jentene hadde tatt med seg bilder av general Qasem Soleimani, drept av amerikanerne i januar, inn i stemmelakalet i Teheran fredag. Foto: Abedin Taherkenareh / EPA / NTB Scanpix
HYLLEST TIL MARTYREN: Disse jentene hadde tatt med seg bilder av general Qasem Soleimani, drept av amerikanerne i januar, inn i stemmelakalet i Teheran fredag. Foto: Abedin Taherkenareh / EPA / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

Soleimani var for lengst gravlagt, men plakatene med bilder av ham var overalt i Irans gater før parlamentsvalget sist fredag. Den døde martyren som var leder for Irans mektige revolusjonsgarde, ble brukt av den harde konservative kjernen for alt han var verdt – og litt mer. Når resultatene av valget nå begynner å tikke inn, viser det seg at den døde Soleimani gjorde nytten sin; i Teheran skal ayatolla Ali Khameneis støttespillere ha vunnet nesten alle de tretti setene. Mange av disse står Revolusjonsgarden nær.

TRÅKKET IHJEL: 35 mennesker er omkommet og 48 skadd under gravferden til Qasem Soleimani i Iran. Video: Twitter/AP Vis mer

Var det dette Donald Trump hadde tenkt seg da han ga ordren om at Soleimani skulle drepes ved hjelp av en amerikansk drone 3. januar? Ønsket han at haukene i Teheran skulle styrkes slik at muligheten for en militær konfrontasjon med Iran skulle styrkes? Eller trodde han at dette bare skulle bli et kraftig slag i ansiktet på de iranske herskerne og en velbegrunnet hevn for angrepet mot en USA-base i Irak i slutten av desember der en amerikansk soldat ble drept? Det var pro-iransk milits som sto bak dette angrepet, men amerikanske myndigheter hevdet hardnakket at Soleimani sto bak.

Drapet på generalen kunne ikke ha kommet på et verre tidspunkt for de moderate, som på den tida hadde flertallet i nasjonalforsamlingen Majlis og som red på en framgangsbølge på grunn av økende misnøye med det iranske regimet. En vaklende økonomi, økte bensinpriser, korrupsjon, arbeidsløshet og dårligere sosiale forhold førte stadig flere iranere ut i gatene i protestmarsjer. Det faktum at myndighetene slo tilbake med harde midler og drepte flere hundre demonstranter førte til en tilspisset stemning.

Så kom attentatet mot Soleimani som en gavepakke til ayatolla Khamenei. For generalen var ikke bare den harde kjernens mann, han var populær langt utenfor haukenes rekker. Til tross for sin brutalitet og krigermentalitet var han det mange kalte «en mann av folket» som sto opp for iranernes ære og stolthet. Millioner deltok i begravelsesseremonier over hele landet.

Men det må ikke glemmes at mange iranere hatet ham intenst

Opptellingen etter valgene går en del steder tregt, og flere kandidater må ut i en ny valgomgang i mai. Men trenden er klar, det er haukene som er på vinnersporet.

Hva så med iranske myndigheters katastrofale nedskyting av det ukrainske passasjerflyet over Teheran i kjølvannet av Soleimanis død? Paradoksalt nok synes den moderate president Hassan Rouhani å ha fått hovedskylda for det, det var hans folk som i utgangspunktet gikk ut med løgnen om at årsaken til flystyrten var motortrøbbel.

Det mektige vokterrådet gjorde det som vanlig vanskelig for opposisjonen, denne gangen ved å skrote sju tusen av de rundt 14 500 opprinnelige kandidatene til valget. De aller fleste av disse, inkludert nitti som sitter i det nåværende parlamentet, var reformvennlige og moderate, men noen var – etter det som er blitt meldt – rett og slett ikke kvalifiserte til å inneha et sete i nasjonalforsamlingen. Uansett oppnådde Vokterrådets tolv medlemmer det de ønsket. Så får det være så som så med legitimiteten av valget.

Valgdeltakelsen har vært rekordlave 42 prosent, noe som også har styrket de konservative. Apatien rår blant mange moderate. Men trolig har også coronaviruset medvirket til den lave oppslutningen om valget. Åtte mennesker i Iran er døde av viruset, rundt femti skal være smittet. Ayatolla Khamenei hevdet i går at «Irans fiender» hadde prøvd å påvirke valgdeltakelsen ved å skremme med viruset.

For reformvennlige og moderate iranere har president Trump vært en katastrofe, og egentlig må man tilbake til mai 2018 for å kunne gjøre en bredere analyse av valgene sist fredag. Det var da USAs president skrotet den internasjonale atomavtalen med Iran. President Rouhani hadde satt all sin prestisje inn på å få denne avtalen i havn, med sterk skepsis fra ayatolla Khamenei & Co. Med Trumps dramatiske farvel til avtalen kunne haukene med rette si at de fikk rett; at man ikke kunne stole på amerikanerne.

Mens de moderate og reformvennlige inntil nå har hatt flertall i Majlis, kommer de nå trolig i sterkt mindretall. Dette har imidlertid ikke så mye å si, for det er Khamenei, den konservative delen av presteskapet, Revolusjonsgarden, etterretningsvesenet og Vokterrådet som styrer Iran. Men store deler av Majlis har likevel kunnet operere som et korrektiv og som en stemme mot den harde kjernen. Nå mister de moderate mye av dette talerøret.

Neste år er det presidentvalg i Iran. Hassan Rouhani kan ikke stille fordi han har sittet i to perioder. Den som blir de moderates kandidat, vil få en vanskelig oppgave med å bli valgt – iallfall hvis president Donald Trump blir sittende ved makta.

For Trump ser bare ut til å styrke haukene.

Hele Norges coronakart