Dresserte hjerter

Lekent og brutalt om kvinners liv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Siss og Unn er hovedpersonene i Tarjei Vesaas’ «Isslottet». Sjelden har to jenters gryende vennskap vært mer intenst og finstemt skildret. Inger Bråtveit bruker klassikeren som referanse, og utforsker det som kunne vært før, bakenfor og etter Vesaas’ historie.

Begge romanene viser fram litterære begavelser, men Bråtveit er langt mer eksperimentell og ubarmhjertig. «Siss og Unn» er en ganske rå fortelling om mødre, døtre og tanter. Om å miste, tie og å komme seg videre. Eller gi opp.

Stum sorg

Felles for kvinnene er en avmakt i forhold til kursen som er staket ut for dem. De er langt fra lykkelige. Siss og foreldrene er innflyttere i den skyggefulle dalen. De har lagt storbylivet bak seg, og prøver å stable et liv på beina. Moren sliter både med morsrollen og ekteskapet, men Siss er sterk. Hun nærmer seg Unn, som litt forskremt, og for første gang, føler seg sett.

Unn har sin egen og morens sorg å bære. Moren stirrer – alltid bortvendt fra Unn – på fjernsynet eller ut på tunet. Derfra kjørte ektemannen i familiens Volvo, for aldri å komme tilbake. Seinere dør Unns mor, og tanten, også hun avstengt fra kjærligheten, overtar. All sorgen kapsler Unn inn. Det er en stum og tåreløs kamp, og vennskapet med Siss tar sin død av det. Da kvinnene møtes som unge voksne, gjør de et siste desperat forsøk.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.