FANTASI BLIR VIRKELIGHET: Amir er en performancekunstner og standup-komiker som lager virkelige karakterer og fortellinger som utfolder seg på nettet i nåtiden. Så skaper en av hans oppdiktede fortellinger plutselig nyhetsoverskrifter. Video: Bacon OSL AS. Vis mer

Anmeldelse: «DRIB»

«Drib» er en intrikat labyrint av løgner og halvsannheter

Kristoffer Borglis spillefilmdebut er en upålitelig komedie om energidrikk, markedsføring og midlertidige sannheter konstruert rundt viktige samfunnsspørsmål.

FILM: Alle som ser «DRIB» vil før eller senere stille spørsmålet om hvor mye av det som utspiller seg på lerretet som er sant. Historien om komikeren Amir Asgharnejads kansellerte reklamekampanje for en stor internasjonal energidrikkprodusent er nemlig ikke bare for god til å være sann, den er også flettet sammen med arkivklipp fra norsk presse som det oppmerksomme publikum vet at er høyst reelle. Det sier derfor mye om Kristoffer Borglis langfilmdebut at dette spørsmålet viser seg å være en av de mindre interessante problemstillingene «DRIB» bringer til torgs.

DRIB

5 1 6

Komedie, mockumentary

Regi:

Kristoffer Borgli

Skuespillere:

Amir Asgharnejad, Brett Gelman, Adam Pearson, Annie Hamilton m.fl.

Premieredato:

12. mai 2017

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

DRIB

«Sant nok.»
Se alle anmeldelser

Edge
«DRIB» er mange ting – en norsk Los Angeles-film, en usedvanlig smart komedie, et innføringskurs i arbeidet til Norges mest interessante tv-komiker, og en tilstandsrapport fra gråsonen der kunst og reklame glir over i hverandre – men først og fremst er den et portrett av den typen midlertidige virkeligheter som i dag omgir oss på alle bauger og kanter. Det viktige er dermed ikke hvilke elementer av denne labyrinten av rekonstruksjoner og fiksjonaliserte gjenfortellinger som virkelig har funnet sted, men at tvilen tvinger publikum til å reflektere over det faktum at de hele veien blir forsøkt manipulert.

Filmens fortelling går omtrent som følger: I 2014 ble Asgharnejad et fenomen på internett etter at han ble fanget på video da han ble slått ned av en dørvakt. Hendelsen var en del av en iscenesatt versjon av Harmony Korines forkastede «Fight Harm»-prosjekt, der regissøren provoserte tilfeldige mennesker til å banke ham opp, og skal ha fanget interessen til et amerikansk reklamebyrå som ønsket å bruke Asgharnejad i en viral markedsføringskampanje for en energidrikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Autentisitet
Borgli forteller denne historien på flere nivåer: Brorparten av filmen går med til en rekonstruksjon av LA-besøket, med Asgharnejad i rollen som seg selv, men disse brytes regelmessig opp av intervjusekvenser hvor hovedrolleinnehaver og regissør diskuterer framstillingen av historien, samt scener der Asgharnejad presser de andre skuespillerne til å bryte den fjerde veggen. Det er en kompleks konstruksjon, men den er kun forvirrende hvis man forventer entydige svar.

Noe slikt har imidlertid ikke Borgli til hensikt å tilby. Tvetydigheten er selve grunnmuren i denne skildringen av en reklamebransje som ingen vil identifisere seg med, men hvis penger og muligheter alle vil nyttegjøre seg av. På det filmatiske plan kan man skimte spor av regissører som Jonathan Glazer og Chris Cunningham, men den klart viktigste forløperen for «DRIB» er Matias Faldbakkens romantrilogi «Skandinavisk misantropi».

Merkevare
Energidrikken er det ultimate symbolet på den rastløse og nevrotiske jakten på autentisitet og tilfredsstillelse som kjennetegner et kapitalistisk samfunn som akselrerer så raskt at det eneste mulige utfallet synes å være en en spektakulær apokalyptisk kræsj. Filmens andre hovedperson, reklamemannen Brady (eminent gestaltet av den amerikanske komikeren Brett Gelman), hevder da nettopp at han ikke egentlig jobber i reklamebransjen, men at han i realiteten arbeider for å fremtvinge samfunnets uunngåelig kollaps. Imidlertid skinner det fra første stund igjennom at også dette er en midlertidig sannhet – en overlevelsesstrategi moderne mennesker utvikler for å kunne fungere i en verden der mennesker er merkevarer og personlighet er et forbrukerprodukt.