Drifter og overtro

«Det er når man knuller at man normalt føler seg nærmest Gud,» sier den avdøde indianeren Manuelito i amerikanske Alice Walkers siste roman.

Og det er da også budskapet i denne boka der hovedfortelleren er en død svart misjonsprest, som egentlig var ateist og antropolog den gang han kom til Manuelitos folk, mundoene, for å studere dem. Men han var sponset av kirken og ble «fanget av de sorte klær», og det er sine overgrep han nå etter sin død må bivåne.

Da spesielt hvordan han ødela datteren Mad Dogs liv, den gang han straffet henne med et belte da hun som fjorten-åring hadde ligget med Manuelito. Men da pisket han også naturen ut av henne, og nå sitter han og ser sin to hundre kilo tunge, ulykkelige datter ete seg i hjel. Den egentlige hovedpersonen er imidlertid den yngste datteren, den vakre forfatterinnen Susannah. Hun er kjærligheten tro, ligger med hvem som helst, uansett kjønn, og er nå sammen med lesbiske Pauline, negresse fra svært fattige kår som nærmest ble voldtatt som tenåring av en langt eldre frier.

Men den egentlige overgriperen her er den hvite europeer, hvis kultur ble ødelagt den gang mennene i middelalderen brant heksene på bålet og dermed drepte «den sterke mor». Et tap de nå søker å kompensere ved å straffe dem som fremdeles har sin natur i behold: urfolkene, indianerne, sigøynerne, de svarte - de som dyrker kroppen, naturen, seksualiteten - og ikke minst kvinnen. For «I lyset fra min fars smil» er først og fremst en fortelling om kvinneskjebner, som den greske dvergen og spåkonen Irene - fordi hun var så liten, ble hun gjemt bort i et rom bak en kirke, men hun tar igjen sine manglende erfaringer da hun som gammel arver sin styrtrike far, reiser jorda rundt og omgjør kirken til et kvinnesenter.

Kanskje burde Walker ha spart oss for de mest klisjéfylte og moralistisk overforklarende kvinnesamtalene (modergudinner og hekser og slemme hvite europeere) i denne boka som først og fremst utmerker seg med en naturlighet i de kompliserte overgangene, et stadig skiftende fortellerperspektiv, sprang i tid og rom - og ikke minst et overskudd av såkalt frodige fortellinger.