Driftige damer

To imponerende forfatterskikkelser skriver om to imponerende historiske kvinner.

Ragnhild Magerøy BOK: Hele 36 millioner bøker har hun solgt, den driftige Margit Sandemo. Der hun tidligere har hun oppholdt seg i en litt diffus middelalder, tar hun nå et jump på tusen år tilbake i tid.

Til den brutale folkevandringstiden rundt femhundretallet. Da levde Yrsa, dronning av Sverige og seinere Danmark.

Kongelig incest

Dronning Yrsa skal ha hatt en dramatisk skjebne. Ifølge den danske nasjonalskalden Saxo, ble hun unnfanget etter at danske kong Helge voldtok den mektige svenske dronning Åløv. Yrsa ble først giftet bort til svenskekongen Adils, seinere bortført av danskenes Kong Helge. Uvitende om at hun var hans datter, tok han henne til ekte. De to fikk sønnen Rolf Krake, som kom til å bli en av Danmarks store nasjonale helter.

Historien om Yrsa er gull verd for Sandemo. Hun gir oss sin versjon av det hun mener kan ha skjedd. Voldtekten forløper på følgende måte: «Hun pustet tungt og vred seg langsomt og vellystig under hendene hans. Da hun klynket av utålmodighet, oppfylte han ønsket hennes og Åløv var salig, salig!» Yrsa selv er underskjønn, intelligent og synsk. Forholdet til Kong Helge, ektemann og altså far, framstilles som århundrets skandale og kjærlighetssaga. Inntil hennes mor, den onde dronning Åløv, forteller sannheten. Sandemo har også diktet inn den danske prins Amled eller Hamlet, gjennom fortelleren Eygar som gifter seg med hans halvbror.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fri diktning

Sandemo ville ikke vært Sandemo om hun ikke avsluttet boka med en stamtavle som «påviser» at Dronning Yrsa er hennes stammor 47. generasjoner tilbake i tid. Nå har hun tidligere kommet med den visstnok høyst tvilsomme påstanden om at hun er barnebarn av Bjørnstjerne Bjørnson, så det er mulig ættetavla skal tas med en klype salt.

I det hele tatt er ikke presisjon Sandemos sterke side. I etterordet henviser hun til «alskens kilder» som bakgrunn for sin historiske research. I et mer åpenhjertig intervju avslører hun at researchen var så kjedelig at hun raskt ga opp og diktet fritt. Og dikte kan hun. Dette er god underholdning. Sandemo gir oss det hjertet begjærer av død og drama og kjærlighet.

Moderne par

Boka hadde likevel ikke blitt dårligere om Sandemo hadde justert litt på språk,- og miljøskildringene. Når Eygar og mannen som det moderne femhundretallsparet de er, skal pleie forholdet lar de naboene passe barna, og går og tar seg et glass eller to på kroa i nabolaget. Utbrudd som «For pokker» gir heller ikke den helt slående historiske følelsen.

Da er Ragnhild Magerøy langt mer presis. I «Blodig arv» har også hun har funnet seg en imponerende historisk kvinneskikkelse. Ragnhild levde på 900-tallet. Hun var datter av Eirik Blodøks og datterdatter av Harald Hårfagre. Hun ble giftet bort til jarlen av Orknøyene. Han ble drept som følge av en blodig maktkamp som kom til å prege Ragnhilds dramatiske liv.

Magerøy debuterte i 1957. Hun har siden kretset rundt den nordiske middelalderen i sine historiske romaner. Hun gir til kjenne en imponerende innsikt i matskikker, boforhold, geografi og maktkamper i denne tidlige urolige middelalderen. Småkonger er i evig krig, Ragnhilds seks brødre dør alle i kamp.

Menn drar i viking og Norden blir langsomt kristnet i ei tid preget av kampen mellom åsatro og kristendom. Vi hører blant annet om det første klosteret på Selja, og et relikvieskrin som inneholder både en hedensk kvinneflette og levninger etter GTs Nimrod.

Litt tung

Boka er skrevet i presens. Det er mange dialoger her, og Magerøy er nøye med å bruke gamle vendinger som Maria Møy og Krist, primsignet og skislet. Den gammelmodige fortellerformen går på bekostning av driv og drama, og gjør boka litt tung i sessen. Jeg savner også et etterord av den kunnskapsrike Magerøy, samt en opplysende ordforklaring.

Med andre ord: Der Sandemo lesser på, kunne Magerøy godt sluppet seg litt løs. Innvendingene er likevel små sett i forhold til det imponerende faktum at de begge debuterte for et halvt århundre siden. Og at de skriver høyst leseverdige bøker i sin sjanger, i en alder av henholdsvis åtti fire og åtti åtte år.