Anmeldelse: Kaia Dahle Nyhus - «Du sier, jeg sier»

Drikker mye Pepsi Max, men når har de sex?

Artig formeksperiment fra prisbelønt barnebokforfatter.

PRISBELØNT: Kaia Dahle Nyhus har hatt stor sukess som barnebokillustratør og forfatter. Hun har blant annet fått Brageprisen. Hun er datter av Gro Dahle, som hun har utgitt bøker sammen med, og Svein Nyhus. Foto: Line Fresti/Flamme
PRISBELØNT: Kaia Dahle Nyhus har hatt stor sukess som barnebokillustratør og forfatter. Hun har blant annet fått Brageprisen. Hun er datter av Gro Dahle, som hun har utgitt bøker sammen med, og Svein Nyhus. Foto: Line Fresti/FlammeVis mer

Eksempler fins på fortellinger som bare består av dialog. Det kan være et effektivt stilmiddel, men byr også på begrensninger. Hvem snakker? Hvordan ser de ut? Og så videre?

Kaia Dahle Nyhus bruker en variant av denne metoden. Hennes første voksenroman etter flere barnebøker som illustratør og forfatter heter «Du sier, jeg sier». På omslaget ser vi to pratebobler, noe som bringer assosiasjoner til tegneseriemediet.

Om natta

Samtlige tekster er skåret over samme lest, stort sett med linjedeling etter hver hele setning, slik som for eksempel her:

«Du sier du skulle ønske det alltid var natt./Jeg sier jeg ikke tror det er sunt./Du sier at om natta er allting mulig. /Jeg sier at om natta blir alt så vanskelig. /Jeg sier at da blir alt mye verre. /Jeg sier at da er det eneste som hjelper å sove

Boka er delt i kapitler som antyder hvilke omstendigheter samtalene utspiller seg under. Det kan være forskjellige rom i en liten leilighet de ennå ikke bor sammen i, kanskje et spisested, en feriereise, et utemiljø, på kino, på finn.no, i en butikk eller en gate i Oslo.

Mye Cola

Samtalene er ikke nødvendigvis preget av omstendighetene. De kan dreie seg om nær sagt hva som helst. Samtaleemnene er av den typen unge mennesker velger som forsøker å bli kjent med hverandre, famlende, springende, ikke spesielt dypsindige. Forholdet til diverse typer cola dukker påfallende ofte opp i dialogene:

«Jeg sier min favorittcola er pepsi maks. /Så first price. /Så kanskje cola zero. /Jeg sier at før var favoritten tab./Men en dag fikk den svovelsmak./Du sier din favoritt er first price cola./Så kommer alle de andre på delt andreplass

Et halvt år

Men så kan det brått nærme seg noe mer personlig, slik som her:

«Du sier du kan ta den gamle colaen,/så jeg kan åpne en ny. /Du sier det ikke er så farlig for deg. /Jeg sier vi har vært sammen et halvt år. /Du sier du ikke visste det var så lenge./Du sier du trodde vi ble sammen på slutten av sommeren./Jeg sier det er et halvt år, på dagen./Du låner et nytt par sokker av meg./Jeg sier de er for små, du sier de passer perfekt

De snakker om framtida. Skal de flytte sammen? Gifte seg? Hva skal de jobbe med? Skal de fortsette å studere? Er de fortsatt glade i hverandre? Hva irriterer dem? Hva setter de pris på?

For lite farlig

Slik sett er dette en slags dialogisk kjærlighetsroman, der de går igjennom alle den unge kjærlighetens faser (unntatt erotikk), litt sjenerte, usikre, preget av stemningsskiftninger. Men der er håpefulle og har stort sett tro på framtida.

Formmessig er boka gjennomført, akkurat som andre bøker vi har sett i det siste der alle setninger har samme innledning, for eksempel «jeg husker». Tonen kan minne om Erlend Loes «Naiv. Super». Boka har noe av den samme, barnslige tilnærmingen til verden. Men teksten kunne med fordel ha bydd på større spenninger. Skarpere konflikter. Vært farligere. Da kunne den på en mer engasjerende måte avslørt en form for overflatiskhet i vår tid, slik Erlend Loe gjorde det i 1996. Jøje meg, det er allerede 23 år siden.