MATTETEST: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen løser mattteoppgaver sammen med Vetle Viknes  og Jakob Stensåsen da han tirsdag møtte elever og lærere ved  Engebråten skole i forbindelse med offentliggjøringen av resultatene av PISAunersøkelsen som ble gjort i 2012.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
MATTETEST: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen løser mattteoppgaver sammen med Vetle Viknes og Jakob Stensåsen da han tirsdag møtte elever og lærere ved Engebråten skole i forbindelse med offentliggjøringen av resultatene av PISAunersøkelsen som ble gjort i 2012. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Drill, baby, drill

Norske 15-åringer gjør det dårligere i mattetest enn jevnaldrende i Shanghai. Det skal de være glad for.

Kommentar

Vi har et realfagproblem, sa Torbjørn Røe Isaksen etter lansering av de siste Pisa-resultatene, en treårlig grøsser fra OECD som rangerer 15-åringers evner innen matematikk, naturfag og lesning i 65 land. Som forrige gang havnet Norge rundt gjennomsnittet, men med en svak nedgang i forhold til 2009. Det vakte ramaskrik og sendte galopperende kjepphester i alle retninger.
Hysteriet er ikke et særnorsk fenomen. Hvert tredje år skjelver skoler verden over i frykt for hva politikerne vil gjøre med resultatet. Hadde norske 15-åringer skåret marginalt høyere, ville de fått være i fred, men nå må de reformeres igjen.

Det er absolutt forbudt å stille spørsmål ved Pisa. Selv med 12 år i den middelmådige norske skolen, er jeg ikke så dum at jeg risikerer de troendes vrede. Jeg vil ikke en gang våge å spørre hvordan ledestjernen Finland på tre år har snublet stygt; om det tyder på at den finske skolen har hatt en uforklarlig kollaps, eller om resultatet kanskje ikke gir et helt presist bilde. Men strengt tatt trengte vel ikke kunnskapsministeren Pisa for å vite at norske elever har et anstrengt forhold til realfag?
Selv om Magnus Carlsen et gyllent øyeblikk innbilte oss at vi er født med geni så vel som ski, har realfag lenge skapt hodepine både for elever og næringsliv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er dessuten forbudt å se lyspunkter i Pisa-testen. Gjør man det blir man øyeblikkelig utdefinert som tilhenger av koseskolen med frukt og grønt til elevene i stedet for eple til læreren. Det er derfor fristende å påstå at det mest nedslående i undersøkelsen er at norske elever stortrives på skolen. Koseskolen lever, men leverer altså ikke. For stadig flere har de to variablene kos og matte en invers samvariasjon, altså at den ene må synke for at den andre skal stige.

La oss se på landene og byene som topper Pisas ranking. Hva er deres hemmelighet? Asia slår vesten ned i støvlene hver gang, er overskriften. Eller er det også en sannhet med modifikasjoner? Eneren Shanghai er for eksempel en storby i Kina som langt i fra er representativ for resten av landet. En britisk lærer i Shanghai, Emma Vanbergen, beskrev skolesystemet i et innlegg i The Telegraph tidligere i uka. Hun var ikke overrasket over toppresultatet, men hevdet det ikke skyldtes at elevene er supersmarte og framtidas store tenkere. De er simpelthen drillete lesehester som bruker all tid til å forberede seg på tester og pugge svar, er hennes påstand. Pisa-testen er som skapt for disse elevene. Shanghai tillater heller ikke de mange arbeidsinnvandrernes barn å gå på skole.

En annen by helt i toppen, Hongkong, ser tvert imot til vestens utdanningssystem, tross høye skår. Der er man bekymret for at den ensporete puggeskolen hindrer utvikling av kreativitet og samarbeid. Det er mulig de til og med vil ha litt kos i skolen for å oppmuntre til sosialisering. I det hele tatt er det risikosport å sammenlikne land med vidt forskjellige tradisjoner, religioner, undervisning, levesett, politikk, etc. Skolen er ikke et lukket kretsløp, men påvirkes av utallige faktorer i samfunnet og hjemmet. Den antiautoritære norske skolen krever for eksempel mer av lærerne enn i autoritære systemer. Deres asiatiske kolleger sliter neppe med å røske elevene ut av Facebook.

Den norske skolen har til gjengjeld den storslagne og sympatiske ambisjonen å skape gagns mennesker av alle elever. Norge, i likhet med de fleste av de nordiske middelhavsfarerne, har små sosioøkonomiske forskjeller. Det spiller mindre rolle hvilken skole du går på og hva slags bakgrunn du har. Det er små kjønnsforskjeller — jenter og gutter tester likt i matematikk og naturfag. Unntaket er lesning, hvor norske jenter, som i alle andre land, ligger langt foran gutta. Norge har også mindre forskjell mellom minoritets- og majoritselever.

At rike Norge skal ha gode forutsetninger for å skape en enda bedre skole, er det ingen uenighet om. Men for å konkurrere helt i toppen i Pisa-testen, skal det mer enn penger til. Da må det drilles. Ikke bare etter olje.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook