Drillo i Irak

FOTBALL OG KRIG: Kjære Egil Olsen. Vi ser at du blir ny trener for det irakske landslaget, og du får sikkert mange henvendelser rundt dette. Denne henvendelsen fra Komiteen for et fritt Irak gjelder imidlertid annet enn bare fotball.

Pressa skriver mye rart, men ut fra oppslagene kan det se ut til at dine eneste betenkeligheter før du ville si ja til tilbudet var spørsmålet om «sikkerhet, lønn og sportslig opplegg».

Du er jo en mann som også er kjent for politiske holdninger, og vi går ut fra at du også er enig i at fotball tidvis kan være politikk. Derfor er vi sikre på at du har reflektert over mer enn bare den sportslige utfordringa og potensialet til det irakske landslaget.

Det er ingen tvil om at fotballen samler irakerne og styrker den nasjonale identiteten. Dette er en bra ting. På den andre sida har nettopp fotballen blitt politisk utnyttet av for eksempel president George Bush, som i 2004 påsto at den irakske innsatsen i Aten skyldtes den amerikanske okkupasjonen av landet! Det forårsaket forøvrig stort raseri blant spillerne.

Ut fra din politiske bakgrunn våger vi å ta for gitt at du er motstander av den FN-stridige angrepskrigen og den amerikanske okkupasjonen av Irak. Komiteen for et fritt Irak vil derfor stille deg noen spørsmål, som vi håper du tar deg tid til å svare på i en sikkert hektisk tid:

Har du reflektert over hvordan jobben som trener kan bli forsøkt utnyttet av det vaklende marionettregimet i Bagdad og av de amerikanske okkupantene?

Ser du noen fare for at du med dette kan bidra til å legitimere okkupasjonen?

Ser du for deg noen muligheter til å bruke trenerjobben som «talerstol» mot okkupasjonen?

Vil du legge vekt på den irakske motstandsbevegelsens oppfatning av din rolle som landslagstrener?