Drit Purple

Det er på dager som denne man skulle ønske at rocken ble gjenstand for en kjemisk utrensking av sine dinosaurer.

Seinere i høst kommer både Rod, Elton og Clapton til byens best besøkte eldresenter, og det kan sikkert bli både koselig og hyggelig for mor og far rock.

Men det var en illevarslende sesongstart for dem med seniorrabatt på Spektrum-konserter, da Purple kom trampende inn i storstua i går kveld, og kavet rundt i ureint trav i nærmere to timer.

Vandrende katastrofe

Det er 14 år siden («Perfect Strangers») Purple presterte noe av betydning på plate, og bandet har for lengst skilt lag med sitt gitargeni Richie Blackmore.

Men Spektrum-konserten var like fullt langt verre enn man på forhånd kunne frykte.

Hovedårsak: Gitarist Steve Morse, mannen som får Purple til å høres ut som et 80-tallsfiksert Deep Purple-coverband!
Morse har et godt rykte i gitaristkretser, men i Purple-sammenheng blir han bare så totalt feil. Med sin endeløse gitarrunking dro han konserten inn i en sumpmyr av 80-tallsklisjeer som den aldri klarte å komme ut av.

Skremmende nok lot de fire originale - Ian Paice, Ian Gillan, Roger Glover og Jon Lord - Morse dominere konserten. Det naturlige ville jo være at Morse kom inn i folden og lærte seg å spille Purple-rock slik Purple-rock skal spilles. Men nei da, her var det Morse som skulle gjøre om Purple til en vandrende katastrofe av et bredbeint pubrock-band.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mentale helse

Konserten var helt blottet for den stilen, verdigheten og sofistikerte råheten som i utgangspunktet er knyttet til Purple og deres musikk.

Bandet ramlet av gårde uten kvalitetskontroll - det låt stivt, unyansert og nonchalant.
Repertoaret var også merkverdig.

For det første ble det rett og slett ikke tid til så mange låter fordi bandet rotet seg borti noen reale ørkenvandringer av noen solosek- venser.

For det andre spilte de av uforståelige grunner altfor mange nye låter fra årets revnende likegyldige «Abandon»-album.

For det tredje spilte de altfor få klassikere!

Ikke at det siste spilte noen stor rolle, all den grunn de få de spilte - blant dem «Speed King», «Smoke On The Water», «Lazy», «Woman From Tokyo» - var så pill råtne. Men det er grunn til å sette spørsmålstegn ved medlemmenes mentale helse når de klarer å utelate store deler av 70-tallets skatter til fordel for det nye mølet.

Fri oss fra det onde, og larockere av typen «Bm. har måne - mangler luftgitar» slippe tøv som dette.

<B>PATETISK:</B> Menn som dette gir dinosaurrocken et særdeles dårlig rykte.