KLAM: Men Henriette Steenstrup kan godt dra både det klamme og det drøye noen hakk lengre i talkshowet «Dritseint med Edel».
KLAM: Men Henriette Steenstrup kan godt dra både det klamme og det drøye noen hakk lengre i talkshowet «Dritseint med Edel».Vis mer

«Dritseint med Edel» drar ikke dåsestrikken langt nok

Talkshow i rykk og napp.

TV: - Jajamensann, fålkensh!

Joda. Her kommer altså Edel.

I «Dritseint med Edel» har Henriette Steenstrups  «Torsdag Kveld fra Nydalen»-karakter fått sitt eget humortalkshow.

Og Edel er definitivt sitt joviale og klamme selv.

Språklig er hun som en underlivsfiksert Oslo-los, med alt det medfører av stuss, rattata, skinke, dåse, høne og andre betegnelser på nedre kroppsdeler.

Som type er hun en breial og politisk ukorrekt dame som skriver dikt selv vogonene i «Hitchhiker's Guide to the Galaxy» ville gremmes over.

Ikke drøy nok
Poenget med å bruke en slik karakter i talkshowsettingen er nødvendigvis at Steenstrup kan tøye strikken langt og lage kleine situasjoner, i trygg overensstemmelse med gjester og publikum om at det bare er på liksom.

I så måte har alter egoet Edel potensiale, men foreløpig drar ikke Steenstrup henne langt nok i noen retning (selv om hun riktignok drar frem puppene på et tidspunkt).

Hun mangler selvinnsikt, men er ikke innsiktsløs nok. 

Hun er på sjekker'n, men er ikke skamløst pågående nok.

Og når vi skal krympe oss fordi hun er liksom-drøy og rasistisk, eller fordi hun sier noe fordomsfullt om homofile, blir det i stedet bare tamt.

Prat i rykk og napp
I det minste er spørsmålene hun stiller første gjest Truls Svendsen fine stikk til personjournalistikken:

- Hva blir du deppa av? Åssen er det å være barnløs?

Dessverre flyter den påfølgende praten dårlig.

Kanskje er det ment som et humorpoeng at praten går så dårlig, men i så fall er det ikke særlig morsomt.

En del av dette kan skyldes premiereinnkjøring og Edels hang til å avbryte med sine egne innskytelser, samt at talkshowet er spilt inn litt tidligere samme dag og muligens må klippes litt vel kjapt.

Det kan forklare hvorfor man tilsynelatende hopper hvileløst fra tema til tema.

«Rumpehullshud»
Det eneste Steenstrup får ut av den dagsferske aktualiteten her er at hun kan dra frem dagens Dagbladet-forside, peke på bildet av Siv Jensen og fortelle oss at «du kjemper ditt livs kamp når du har fått rumpehullshud rett under nesa».

Det må også nevnes at Truls virker mer høflig enn pinlig berørt.

Det er faktisk forfriskende når Jan Thomas dukker opp og uavbrutt får lov til å komme med motetipsene sine når han entrer studio, bare fordi noen endelig får snakke litt mer sammenhengende.

Pinlig berørt av homovitser
Det er også med Jan Thomas at Steenstrup lykkes best med formålet til rollefiguren sin.

Han blir synlig satt ut når hun spør:

- Når var første gang du merka du var skinkerytter?

Og når hun følger opp med et dikt om ham og ektemannen som ender opp med å bli tatt i «rattata» blir Jan Thomas faktisk så pinlig berørt at han må tørke en tåre eller to.

En takknemlig reaksjon på det som egentlig bare er et knippe plumpe spøker hvis eneste poeng er at «Jan Thomas er jommen homo, gitt».

- Hva med Tyskland?
Ikke sånn å forstå at «Dritseint med Edel» ikke også har sine klare lyspunkter.

Spesielt gjelder det sidekick Jan, som med et fantastisk uleselig ansiktsuttrykk slippes løs på egen hånd i Oslos gater for å intervjue folk om høstferien er det alene verdt programmet.

- Det er fint på fjellet når det er høst, sier en dame.

- Hvorfor det? sier Jan.

Og til en dame som ikke vet hvor hun skal i ferien:

- Hva med Tyskland?

Som ikke ser så gøy ut på trykk, men som er sagt i et så perfekt toneleie at man umiddelbart blir glad i fyren.

Best er kanskje mannen med solbriller som Jan stirrer ned mens han stumt holder mikrofonen foran seg, helt til fyren nervøst begynner å snakke om været.

Mesterlig deadpan.

Kan snus rundt
Når Edel til slutt synger en trall etter de knappe 23 minuttene premieren har vart er det litt vanskelig å vite hva man skal synes.

Enten er dette en dekonstruksjon av talkshow-sjangeren som går langt over fatteevnen, en veldig lang revysketsj eller bare et humortalkshow med innkjøringsvansker.

La oss krysse fingrene for at det er det siste. 

Steenstrup er jo både en dyktig skuespiller og komiker, med et mye større register å spille på enn hun viser her.

Om ideene blir litt mer kreative, Edel drar på litt mer og setter dåsa i høygir kan hun ennå snu stussen/rattata/skinka mot der talkshowsola skinner.

DIKTER: Edels dikt er av den grovere sorten.
DIKTER: Edels dikt er av den grovere sorten. Vis mer