Driv og spenning

Erik Gustavsons «Weekend» etterlater deg faktisk med en liten uro i magen. Sånt er ikke alltid av det vonde. Her vitner det om en spennende, vellaget og til dels gripende film om to desperate ungdommer på flukt.

De har selvsagt atskillig dop innabords, der de blir overrasket under et innbrudd på beste vestkant og må stikke av i overlege Strands Range Rover, intetanende om at et barn befinner seg i baksetet. Dermed er det duket for en vill ferd utover i øygarden, men også tilbake til fortida, hvor så mange spøkelser ligger begravet.

Den klare hovedperson i dramaet er tøffe, rappkjeftede TK (Camilla Strøm-Henriksen), hvis bakgrunn og forbindelser til overlegen hun brøt seg inn hos nøstes opp, dels i tilbakeblikk. Strøm-Henriksen gjør en utmerket innsats i rollen. Hun klarer å formidle sårheten bak en aggressiv og ikke helt tiltalende fasade.

«Weekend» handler i stor grad om hvordan foreldres feil og feighet kan rasere barns liv. Det er en film som stiller seg på de unges side. Ingen hevede pekefingrer her, faktisk heller ikke mot foreldregenerasjonen. Den blir avkledd heller enn moralisert over. Deilig å slippe at de store svar spas megetsigende inn i en.

TKs makker på den skjebnesvangre turen er Allan (Kim Kolstad), som i pillerus bevitner partnerens oppgjør med en far som forlot henne. Kolstad gjennomfører i fin stil, sammen med resten av ensemblet - bl.a. Per Jansen som vanvittig nabo i havgapet og Kai Remlov som svikefull og ganske hjelpeløs far. Han blir tydelig. TKs mor (Anne Marit Jacobsen) har i mindre grad en egentlig funksjon her.

Vi er på en weekend som aldri kan få en lykkelig utgang. Slutten er uhyre dramatisk, kanskje i overkant, i alle fall slik musikken er brukt som et veritabelt overfall på sansene i sekvenser som ville vært nervepirrende nok med mer dempet lydfølge. Hvorfor så ofte dette overforbruk av musikk?

Uansett er det sug og nerve i «Weekend», som burde gå rett hjem hos en ung målgruppe. En god historie, rett og slett.

Liv Jørgensen