Drivende Diva

I den litteratur som är verkligt bra ska det finnas en koppling mellan det som är verkligt, det som verkar vara verkligt, drömmarna om det verkliga samt det påhittade,» sier moren til Diva i svensk-finske Monika Fagerholms Nordisk Råd-nominerte roman.

Monika Fagerholm (1961) har tidligere skrevet to novellesamlinger og den prisbelønte romanen «Underbara kvinnor vid vatten» (overs. Cappelen 1996) der hun søkte å formidle sekstitallskvinnens livsfølelse. I «Diva» befinner vi oss i en forstad i Helsingfors på 70-tallet der vi får ta del i 13-årige Divas, eller Lillabjörns, univers.

Hun bor med sin mor Guldlock og sine brødre Storebjörn og Mellanbjörn. Den tause faren bor ved sjøen, og hygger seg med å spille samme jukeboksmelodi om og om igjen. Vi møter også «pussochkramfågeln» Sannamaria, Leo som skal bli filmregissør, Kari som har mistet taleevnen og som noen år seinere skal brenne opp i en telefonboks, og endelig Daniel som Diva elsker og ligger med, for «det enda som hjälper mot tankar är hud».

Språklig lekenhet

Ifølge seg selv er Diva et matematisk geni og så vakker at alle er forelsket i henne. Hun henviser bl.a. til «Gilgamesj», Sartre og Schopenhauer, samtidig som hun forteller at nabojenta har så langt hår at når hun sitter i tredje etasje og grer seg, bruker frierne håret hennes som stige. Selv påstår Diva at alt hun forteller er sant, og jeg tror henne. For til tross for at Divas skarpe refleksjoner og overmodige fascistoide bråmodenhet vel er noe «fantastisk», så overbeviser hun som den tenåring hun er, med det helt konkret barnlige blandet med et abstrakt eksistensielt alvor som viser en 13-årings schizoide og forvirrede overgang fra barn til voksen.

Noe som igjen speiler seg i romanens «postmoderne» oppbygning. Her er fortellinger i fortellingen, sprang i tid, absurde eskapader. For Diva skaper sin virkelighet ved hjelp av språket, bl.a. ved å lage ord som ved en manende gjentakelse gir mening (klafs, garp). Mer enn å forstås er «Diva» en roman som må nytes, med et forrykende tempo og en språklig fantasi og lekenhet av de helt sjeldne.