MUSIKALSKE GENER: Unge fiolinister konsentrerer seg under konsert. Foto: © John Petter Reinertsen / Samfoto
MUSIKALSKE GENER: Unge fiolinister konsentrerer seg under konsert. Foto: © John Petter Reinertsen / SamfotoVis mer

Drivhusbarna

Gentesting er tilgjengelig for alle og kan påvise feil og mangler. Og spesielle talenter.

Kommentar

Det er usikkert om moderne genteknologi vil kunne kartlegge alle våre variasjoner og muligheter. Uansett hvor nøyaktige målingene blir, trengs det mye tid og store utvalg av prøvekaniner for å fastsette hvilke faktorer som gir utslag. Mye kan ligge i våre genetiske forutsetninger, men det er utvilsomt at det trengs trening for å bli god idrettsutøver. Skal vi finne ut hva som er viktigst, må vi følge et høyt antall genkartlagte utøvere over lang tid - kanskje 20 år - med tilsvarende store kontrollgrupper.

Slik tenker den seriøse forskningen. I det norske toppidrettsmiljøet forskes det på akilles- og kneproblemer. Man prøver å finne ut om genetiske anlegg for svakheter kan motvirkes av spesialiserte treningsopplegg. Kan et håndballtalent med genetisk anlegg for kneskade likevel reddes og bli toppidrettsutøver?

Så er spørsmålet om menneskeheten som helhet alltid skal søke det ypperste, det virtuose. Trenger vi gullmedaljer i enhver situasjon? Alle kan ikke bli enere, og jo flere områder det utkåres vinnere på, jo mindre blir deres relative glans. Vi vet at suksess på idrettsbanen eller i konserthuset ikke er en garanti for et godt liv. Plutselig er du ikke lenger best, og hva da?

Nå er gentesting bare et museklikk unna, som det heter, og alle kan sende inn egne og andres blod- eller spyttprøver og få kartlagt genomet. For 120 dollar tilbyr kommersielle aktører i dag tester som for bare 10 år siden kostet 3 millioner. Kunden vet ikke hvordan resultatene blir analysert eller om materialet blir oppbevart for ettertiden. Vi kan sende inn prøver på oss selv, på vår tilkommende eller på barna, med håp om å finne ut hva de egner seg til. Vi håper å dyrke fram det vi ønsker, som om barn er drivhusplanter. Slikt vekker mye engstelse. Bioteknologirådet inviterer til debatt.

Det finnes likevel en mulig positiv side ved dette. Hvis det er mulig å finne ut hva et barn er særlig egnet til, må det også være mulig å si hva du ikke trenger stresse med å prøve på. Hvis datteren min ikke kan bli toppidrettsutøver, vil hun jo slippe alt maset med treningsøkter og slitasjeskader. Hvis sønnen min aldri vil få til å spille fiolin - enten fordi fingrene ikke kan bli raske nok eller fordi han mangler et mulig musikalsk gen - vil jeg slippe å høre den fæle gnikkingen i årevis før jeg skjønner av naturmetoden at han aldri kan bli annet enn en akustisk plage.

Dette vil jo bety større frihet både for ungene og for omgivelsene, men kostnadene blir kanskje altfor store hvis det betyr at noen på fosterstadiet aborteres fordi foreldrene MÅ ha en vinner som avkom. Det er slik grådighet som er den største trusselen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook