Drivhuseffekt og klimadebatt

I DAGBLADET

23. januar utroper forfatter Erling Fossen CICERO Senter for klimaforskning til Norges fremste miljø for klimaforskning. Det takker vi for, selv om vi mener det er mange andre forskningsmiljøer på klima her til lands som er minst like gode som oss. Fossen hevder at det faller oss tungt for brystet når noen «bestrider menneskeskapt drivhuseffekt». Det gjør det ikke, men ensidig fokus på det man strides om kan tilsløre den omfattende enighet som hersker i klimaspørsmålet blant forskere.

I dag er det knapt noen som bestrider at det finnes en menneskeskapt drivhuseffekt! At mengden karbondioksid (CO{-2}) i atmosfæren har økt med mer enn 30 prosent siden 1800-tallet, er i dag et godt dokumentert faktum. Det finnes ingen andre troverdige forklaringer på denne betydelige endringen av atmosfærens sammensetning enn menneskenes bruk av fossile brensler. Det er hundretusener, antakelig millioner av år siden sist det var så mye CO{-2} i atmosfæren. Siden utslippene fortsetter kan vi vente at mengden CO{-2} i atmosfæren vil fortsette å øke en god stund framover.

Det er heller ingen tvil om at økt mengde drivhusgasser i atmosfæren vil føre til en forsterket drivhuseffekt. Drivhuseffekten er et godt dokumentert naturfenomen som skyldes at atmosfæren inneholder vanndamp, karbondioksid (CO{-2}), ozon (O{-3}), metan (CH{-4}) og lystgass (N{-2}O). Mens strålingen fra Sola er kortbølget og påvirkes lite av de nevnte gassene i atmosfæren, er varmestrålingen fra jordoverflaten langbølget. Klimagassene fanger opp noe av denne varmestrålingen, og bremser dermed varmetapet tilbake til verdensrommet. Uten den naturlige drivhuseffekten ville raskere varmetap gjøre det iskaldt og ulevelig på jorda.

DISKUSJONEN OM

menneskeskapte klimaendringer dreier seg derfor om hvor følsomt jordas klima er for endring i drivhuseffekten. Jordas klima bestemmes nemlig av en lang rekke faktorer - strålingen fra sola, atmosfærens sammensetning, jordoverflatens dekke av vegetasjon, skyer, snø og is (som avgjør hvor mye av sollyset som reflekteres i stedet for å varme opp jorda) og hele systemet av vinder og havstrømmer. Sammenhengene er svært kompliserte og forskningsdebatten går livlig om de forskjellige faktorenes betydning.

De aller fleste klimaforskere mener at klimaet er såpass følsomt at det meste av den observerte oppvarmingen av jordoverflaten de siste 30 årene kan forklares av den økte mengden drivhusgasser i atmosfæren. Videre mener de at vi kan vente ytterligere oppvarming av jorda de kommende tiårene på grunn av den menneskeskapte drivhuseffekten. Men det finnes også forskere som vurderer saken annerledes. Fossen nevner for eksempel danske og norske fagmiljøer som legger større vekt på solas betydning for klimaendringer, og har foreslått alternative mekanismer for hvordan sola kan påvirke klimaet. CICERO har hele tiden vært opptatt av å få belyst slike interessante hypoteser. Senest for et år siden kom tidsskriftet vårt, Cicerone, ut med en temautgave om sol og klima hvor danske og norske solforskere fikk god anledning til å presentere sine synspunkter. Om årsaker til klimaendringene de siste tiårene sa direktøren ved Danmarks romforskningsinstitutt, Eigil Friis-Christensen, følgende i et intervju: «På dette punktet tror jeg man nærmer seg en felles forståelse av at sola har hatt en temmelig stor virkning tidligere, men at menneskene nå bidrar til oppvarmingen». Friis-Christensen har vært med på å fremme de mye diskuterte hypotesene om at sola kan påvirke klimaet gjennom andre mekanismer enn varmen fra solstrålene, og han har vært kritisk til hvordan FNs klimapanel (IPCC) har håndtert disse spørsmålene. Det som slår oss er likevel at i fagmiljøene er det svært få som tror det enten er bare naturlige eller bare menneskeskapte faktorer som forklarer klimaendringene, slik det ofte virker når avisene skriver om saken. Man vurderer snarere avveiningen mellom de to faktorene ulikt.

«DET GLOBALE KLIMAET

er i endring og menneskers aktiviteter bidrar til denne endringen» fastslo nettopp Den amerikanske geofysiske union, en sammenslutning av mer enn 40000 vitenskapsfolk og interesserte legfolk, i en uttalelse nylig. Uttalelsen var utarbeidet av forskere som ellers vurderer årsakene til klimaendring temmelig forskjellig. Den føyer seg inn i en lang rekke vurderinger fra ledende vitenskapelige institusjoner verden over som peker på sterke holdepunkter for at menneskene forandrer jordas klima. Dette er institusjoner som står helt fritt i forhold til IPCC, som Fossen tydeligvis er skeptisk til.

Erling Fossen er også bekymret for CICEROs uavhengighet siden vi har til oppgave å skaffe til veie kunnskap som kan «bidra til å løse det menneskeskapte klimaproblemet». Hvis det ikke finnes noen menneskeskapt drivhuseffekt kan hele senteret legges ned, påpeker han. Det har han helt rett i. Men holdepunktene for at menneskene påvirker klimaet på jorda er så sterke at det er nyttig å skaffe til veie mer kunnskap om saken. Vårt bidrag er først og fremst å undersøke konsekvensene av klimaendringer for samfunn og økonomi, å peke på hva som eventuelt kan gjøres for å motvirke menneskeskapt klimaendring blant annet ved å begrense utslipp av klimagasser, og hvordan samfunnet kan tilpasse seg klimaendringer som ikke lar seg stanse. CICERO-forskere har lagt fram spennende forskningsresultater på disse feltene.

I TILLEGG STÅR VI

i nær kontakt med forskningsmiljøer både i Norge og i utlandet som undersøker både naturlige og menneskeskapte årsaker til klimaendringer. Det gjør oss i stand til å formidle solid kunnskap om de fleste sider ved klimaendringer, og vi bruker faktisk mye av tiden vår på å avkrefte overdrevne eller misforståtte påstander om klimaendringer. Og vi mener at alle synspunkter må få slippe til i debatten. Det er en del av forskningens vesen, og en forutsetning for at vi skal komme fram til den mest holdbare kunnskap, at hypoteser, teorier, og motsetninger kan brynes mot hverandre i en åpen prosess. Slik åpenhet må det også være i den offentlige debatt om klimaspørsmålet. Den friske debatten, uenigheten, og det kompliserte forholdet mellom politikk og forskningsbasert kunnskap, er jo nettopp en av grunnene til at mange av oss ved CICERO finner klimaspørsmålet så interessant og engasjerende. Men vi skal vokte oss vel for å la ytterpunktene få dominere klimadebatten. Da kan den brede enighet som eksisterer blant klimaforskerne om de overordnede problemstillingene i dette viktige samfunnsspørsmålet tilsløres.