Drømmebilder

JEG SITTER med en fabelaktig bok i fanget. Stor og tung, med mørkt lerretsbind og en skinnrygg som er sprukken av elde. Boksidene er tjukke og lysebrune. Jeg blar med andakt og en viss følelse av høytid. Bokas tittel er «Bibelen i Billeder, 230 Tegninger», av Gustav Doré, med «tilføjede bibelske Texter», av Th.L. Bernhoft, «præst i Kristiania, Sekretær i det norske Bibelselskab», datert København 1884. Trykken er fantastisk, med to blanksider mellom hvert billedoppslag. Dette er et av den franske mesteren ypperste prestasjoner, en gjennomillustrert bibelutgave først publisert i 1866 og stilt ut i London året etter. Dorés bilder er en fascinerende og skremmende versjon av et av de sentrale verkene i litteraturhistorien. Bibelen, en slektssaga av monumentale dimensjoner, selveste Bøkenes Bok.

BETYDNINGEN av tekstene i Bibelen ble vi minnet om da Paal-Helge Haugen nylig utgav sin fire boks diktsamling «Kvartett 2008». Haugen er dypt opptatt av Bibelens betydning. «Bibelen og dens språk er livsviktige for oss. Det er den som gjennom sine fortellinger har konstituert oss om mennesker, gitt oss våre forestillinger om livet og døden. Vi hadde ikke kunnet tenke om eksistensielle ting hvis vi ikke hadde hatt Bibelen. Gjennom den fikk vi språk,» som han uttrykker det. Selvsagt er Bibelen viktig. Fra Dante til Bjørneboe, fra Wergeland til Hemingway, fra Jon Fosse til Karl Ove Knausgård; språket og mytene i Bibelen har formet litteraturens historie. Ikke minst Friedrich Nietzsche var påvirket av Bibelen da han formulerte slagordet «Gud er død». Og Dostojevskij; med sitt berømte sitat fra «Brødrene Karamazov»: «Hvis Gud er død, er alt tillatt.» Bibelen må man forholde seg til, enten man liker det eller ikke. Å legge den bort fordi man tar avstand fra kristne dogmer, er det samme som å snyte seg selv for kunnskap om de fortellingene som har formet den vestlige kulturen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

GUSTAV DORÉ (1832-1883) var en makeløs kunstner, en arbeidsmaskin som på har formet våre visuelle forestillinger. Allerede som 16-åring var han den best betalte illustratøren i Frankrike. Hans grafiske arbeider inkluderer tegninger til Rabelais, Balzac, Milton, Münchhausen, Coleridge, Poe og Byron. Hans illustrasjoner til Don Quijote er blant hans mest kjente. Ridderen av den bedrøvelige skikkelse og hans væpner Sancho Panza ble visualisert på en måte som har preget bildet av de to for all framtid. Et mesterverk på linje med bibeltegningene er hans tegninger til Dantes «Divina Commedia». En periode bodde han i London. Verket «London: A Pilgrimage» er reportasjepreget dokumentarisme, særlig fra fattigstrøkene i den engelske hovedstaden; en slags parallell til Charles Dickens’ samtidsfortellinger.

TIL SINE Bibel-illustrasjoner gjorde Doré studier både i historie og geografi. Dansken Ebbe Kløvedal Reich har utgitt en bok med gjenfortelling av bibelhistorier, supplert med 220 Doré-tegninger. Den fins i en billigutgave, som er til salgs for utrolige 163 kroner i Norlis bokhandel. I forordet skriver Kløvedal Reich: «Doré er den første i europeisk billedkunst, som lar det bibelske dramaet foregå i noe som ligner autentiske, mellomøstenske landskaper og klestrakter. Naturligvis er ikke tegningene hans historisk korrekte, men han har gjort seg en hederlig anstrengelse for at de skulle være det.» Riktignok hatet Doré å reise. Han besøkte ikke de strøkene bibelfortellingene foregår i. Likevel har han klart å gjenskape dem som et mytisk landskap. Hans teknikk kan minne om den som ledsager tegninger i gamle reiseskildringer, før fotografiets tid. Samtidig er han preget både av renessansekunstens fortolkninger av bibelhistorier og av sin egen samtids orientalisme, den romantiske fascinasjonen ved alt som har med Østen å gjøre.

Å BLA I DENNE boka er en reise i et indre landskap; som inkluderer både paradis og helvete, nytelse og skrekk, åpenbaringer og redsler. Under lesningen forvandler tegningene seg til en film på det indre lerret; det er som å bli erobret av den overveldende, urgamle historien og nesten bli en del av den.